Magdalénien – Store norske leksikon (original) (raw)
Magdalénien er en betegnelse på en av de siste av de yngre paleolittiske kulturene i Europa, oppkalt etter et stort boplassfunn i helleren La Madeleine ved Tursac i Dordogne, Frankrike. Boplassen ble utgravd fra 1863 og senere.
Faktaboks
Uttale
-njˈɛ
Også kjent som
Magdalenien, Magdalenian, Madelenian
Beslektede kulturgrupper er utbredt i Vest- og Mellom-Europa og Sør-Russland og karakteriseres særlig ved sin høyt utviklede redskapsutforming i ben og horn som til en viss grad skyver flintteknikken i bakgrunnen, samt ved sin merkelige, naturalistiske dyrekunst. Benredskapene viser mange og varierende former og er ofte dekorert med innrissede eller plastiske dyrefremstillinger og geometriske tegninger. I Magdalénien når den vesteuropeiske bergkunsten en uovertruffen høyde, blant de mest kjente hulemaleriene i Nord-Spania og Sør-Frankrike kan nevnes Altamira og Font-de-Gaume.
Særlig på grunnlag av benharpunenes og -spissenes skiftende former kan det vesteuropeiske Magdalénien inndeles i seks perioder, som begynner i en tid med arktisk klima karakterisert av dyr som rein, ullhåret neshorn og mammut. Både i kunsten og i redskapsindustrien viser Magdalénien slektskap med Aurignacien, og dens opphav må muligens søkes i en østlig gren av denne.