Maglemosekulturen – Store norske leksikon (original) (raw)
Maglemosekulturen er en betegnelse på en mesolittisk kulturgruppe fra tiden 7500–6000 fvt., oppkalt etter rike arkeologiske boplassfunn ved Mullerup i den såkalte Maglemose på Vest-Sjælland i Danmark. Andre store sjællandske boplasser er Holmegård og Sværdborg.
I Maglemosekulturens redskaper er flekketeknikken lite utviklet; flinten trer i det hele tilbake for ben og horn, som bearbeides til harpuner, lystertenner, økser, kniver og angler. Ben- og trespisser med innsatte flintegger finnes også; sakene er ofte dekorerte med overveiende geometriske mønstre; små dyreskulpturer forekommer. Den egentlige Maglemosekulturen er også utbredt til Sør-Sverige. Man kjenner best sommerboplassene som var anlagt på lave øyer og holmer i innlandet; folkene levde utelukkende av jakt, fiske og samlervirksomhet, og boligene var hytter med barkgulv. De samtidige kystboplasser må ha ligget i områder som nå er oversvømt av havet.
Betegnelsen Maglemosekulturen brukes også om tilsvarende grupper og funn fra Øst-England og Nord-Tyskland, som sammen med den nær beslektede, østbaltiske Kundakulturen utgjør et større nordeuropeisk kulturområde.