harpun – arkeologi – Store norske leksikon (original) (raw)

Harpuner forekommer i det arkeologiske materiale som spisser av ben eller horn med en eller to rekker av mothaker.

I Vest-Europa finnes harpuner som et karakteristisk islett i den sen-paleolittiske Magdalénientidens rike benutstyr, og danner også et fremtredende trekk i redskapskulturen i nordisk steinalder, især i den danske Maglemosekulturen.

Enkelte harpuner fra et tilsvarende kulturtrinn er funnet i Norge, hvor imidlertid de gamle fangstformene holdt seg lenger i bruk enn i de mer sentrale kulturområdene og derfor kan tilhøre langt senere tidsrom.