Mausoleion – Store norske leksikon (original) (raw)

Mausoleion var et gravmonument i Halikarnassos over den kariske herskeren Mausollos og bygd etter dennes død 353 fvt. på initiativ av enken Artemisia, muligens av arkitekten Pythios. Mausoleion ble i oldtiden regnet som et av verdens sju underverker.

Faktaboks

Det bestod av et høyt fundament kledd med hvit marmor; på dette var det plassert en jonisk søylerekke med et pyramideformet tak på toppen. Det var et forbilde for monumentale gravanlegg, som siden ble kalt mausoleer. Mye av utsmykningen, blant annet statuer av Mausollos og Artemisia finnes i British Museum, London.

Mausoleion ble ødelagt av jordskjelv i middelalderen. I 1522 ble ruinene brukt til å forsterke Johannitterordenens borg på stedet.