Maximinus Daia – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Maximinus Daia

Gaius Galerius Valerius Maximinus Daia

Født

270, Illyricum

Død

313, Tarsos, Kilikia (nå i Tyrkia)

Maximinus Daia var romersk keiser fra 310 til 313. Han var nevø av Galerius og steg raskt i gradene i militæret. Han ble underkeiser (caesar) ved Diokletians avgang i 305 da onkelen rykket opp til hovedkeiser (augustus). Han mislikte at Galerius utpekte Licinius og ikke ham selv til augustus i 308 og lot seg utrope til augustus av sine egne tropper i Syria. Galerius godkjente dette i 310, men da brøt også tetrarkiet endelig sammen.

Maximinus delte de østlige delene av riket med Licinius etter sin Galerius' død i 311. Maximinus endte i borgerkrig med og ble beseiret av Licinius i 313, og døde på flukt.

Maximinus var en ivrig forkjemper for de pagane gudene og aktiv kristenforfølger.