Mot Dag – Store norske leksikon (original) (raw)
Det aller første nummeret av Mot Dag, fra september 1921. Både studentluen, hammeren, sigden og undertittelen «Akademisk tidsskrift» forsvant etter få numre, men ikke tidsskriftets akademiske og marxistiske preg.
Mot Dag var både et norsk tidsskrift og en kommunistisk, revolusjonær organisasjon som rettet seg spesifikt mot intellektuelle. Tidsskriftet Mot Dag eksisterte fra 1921 til 1936, men organisasjonen ble formelt stiftet først i 1922. Fram til 1925 var organisasjonen tilsluttet Arbeiderpartiet, fra vinteren 1926–1927 Norges Kommunistiske Parti, mens fra høsten 1928 til 1936 stod den uten partitilknytning. Erling Falk var Mot Dags stifter, inspirator og helt dominerende leder.
Ved oppstarten talte gruppen om lag 30 medlemmer, på høydepunktet tidlig på 1930-tallet var det omkring 200. I kraft av disiplin, arbeidsinnsats, dyktighet, evne til langsiktig planlegging og strategisk utplassering av folk i andre organisasjoner, lyktes det «motdagistene» å bli en makt i norsk kultur- og samfunnsliv langt ut over det deres beskjedne antall skulle tilsi, og også i mange år etter at selve Mot Dag var oppløst.
Tidsskriftet
Første nummer av tidsskriftet Mot Dag kom i september 1921, da utgitt av Studentenes Kommunistlag. I åpningsartikkelen ble det erklært at tidsskriftet søkte «en intellektuell leserkrets». Målsettingen var å sette akademikernes kunnskaper inn i den revolusjonære kampen for et bedre samfunn. Mot Dag ville forberede og delta i arbeiderklassens maktovertakelse. Det var grobunn for slike mål blant norske studenter, som på denne tiden var sterkt opptatt av hvilke resultater Den russiske revolusjon og fredsoppgjøret etter første verdenskrig ville få. Tidsskriftet knyttet snart til seg forfattere som Sigurd Hoel (redaktør 1922–1923) og Arnulf Øverland. Det gjorde seg bemerket med en karakteristisk stil: elegant, ironisk, infam og uhyre selvsikker.
Organisasjonen
En eliteorganisasjon for å forberede arbeiderklassens maktovertakelse
Erling Falk (1887–1940)
Foreningen Mot Dag ble formelt stiftet i februar 1922. Å være medlem innebar en totalforpliktelse. Det ble forventet at medlemmene viet sin arbeidskraft og sine midler til saken, og derfor ikke pådro seg andre forpliktelser. Et prinsipp om at de av denne grunn ikke skulle gifte seg, og at kvinner ikke kunne bli medlemmer, kunne ikke opprettholdes i lengden, men i flere år var Mot Dag en rent mannlig sammenslutning. Den var også, som Hoel, Trond Hegna og Aake Anker Ording har understreket, et tros- og livsfellesskap, nærmest en orden.
Mot Dag satset mye på å påvirke Det Norske Studentersamfund, som ble regnet som en av landets viktigste talerstoler. Dette var langt på vei vellykket. Med unntak av årene 1928–1932 satt det motdagister som formenn i samfunnet fra høsten 1925 og fram til 1940.
Brudd med Arbeiderpartiet og med Norges Kommunistiske Parti
Mot Dag engasjerte seg tidlig i striden mellom Det norske Arbeiderparti og Den kommunistiske internasjonale (Komintern) om kontrollen over den norske arbeiderbevegelsen. Falk ble en verdifull forbundsfelle for den fløyen i partiet som ville begrense Kominterns direkte innflytelse, og som ble ledet av Martin Tranmæl. I 1925 ble imidlertid Mot Dag ekskludert av Arbeiderpartiet. Formelt skjedde dette fordi Mot Dag ikke hadde villet avblåse en aksjon for militærstreik som partiet hadde lansert i 1924, men senere oppgitt (se Arbeideropposisjonen). Reelt skyldtes det både motdagistenes misnøye med det de mente var en høyredreining i Arbeiderpartiet, og personlige motsetninger mellom Falk og Tranmæl.
I samråd med Komintern gikk Mot Dag i 1926 inn i Norges Kommunistiske Parti (NKP). Hensikten var å styrke den revolusjonære delen av arbeiderbevegelsen og om mulig få etablert et norsk «Labour Party», altså en overbygning over de eksisterende arbeiderpartiene. Dette mislyktes, og gruppen trådte ut av NKP i 1928. Det sier mye både om Falks lederegenskaper og motdagistenes indre samhold at Mot Dag ble holdt samlet (med svært få unntak) gjennom disse brytningene, og til og med tiltrakk seg nye medlemmer.
Opplysningsvirksomheten
Motdagister i arbeid med Arbeidernes leksikon. Både sommeren 1933, 1934 og 1935 arrangerte Mot Dag leirer hvor det ble arbeidet intensivt med dette prosjektet. Bildet her er fra storgården Dorr ved Minnesund i 1933. Også tidsskriftet Mot Dag ble redigert kollektivt.
Motdagistene trodde på kunnskap og logisk resonnement. De var overbevist om at rett innsikt ville føre til rett handling, og satset målbevisst på opplysningsvirksomhet. De startet Fram Forlag i 1929. Det gav ut både de første bindene av Karl Marx’ Kapitalen, oversatt av Falk, og omkring 90 andre bøker som på ulike måter fremmet et kommunistisk samfunnssyn.
Arbeidernes leksikon i seks bind, utgitt 1932–1936 er, ved siden av tidsskriftet, gruppens mest imponerende felles prestasjon. Mot Dag tok ellers initiativ til å stifte en rekke profesjonsorganisasjoner og publikasjoner, blant annet Populært tidsskrift for seksuell opplysning. Mot Dag drev også Arbeidernes aftenskole. Gruppens samlede aktivitet hadde på 1930-tallet et klart anifascistisk preg.
Nedleggelse
Fra høsten 1934 ble Falk stadig sterkere preget av en (udiagnostisert) hjernesvulst, og var i perioder ikke i stand til å arbeide. Ledelsen av Mot Dag måtte året etter overtas av en sjumannskomité. Arbeiderpartiets sterke framgang i valg, og særlig dets regjeringsdannelse i 1935, gjorde det stadig klarere at dette partiet representerte hovedstrømmen i norsk arbeiderbevegelse og den beste muligheten for å bekjempe fascismen. Uten at Falk deltok, ble det åpnet forhandlinger mellom Mot Dag og partiet. De førte til at Mot Dag i juni 1936 oppløste seg selv og at medlemmene, på denne tiden omkring 100, meldte seg inn i Arbeiderpartiet. Falk selv trådte før dette ut av Mot Dag for å lette overgangen. Tidsskriftet ble slått sammen med partiets Det 20. århundrede og forsvant som egen tittel.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Bull, Trygve (1987). Mot Dag og Erling Falk (fjerde utgave). Oslo: Cappelen.
- Hegna, Maren (2000). Intellektuelle strebere. Arbeiderhistorie, side 197–211.
- Hegna, Trond (1983). Min versjon. Oslo: Gyldendal.
- Hegna, Trond og Bull, Trygve (1966). Mot Dag. Artikler i utvalg. Oslo: Pax.
- Lundgren, Eva (1984). Mot Dag og arbeiderbevegelsen. Tidsskrift for arbeiderbevegelsens historie, side 167–193.
- Vogt, Johan (1953). Erling Falk og «Mot Dag» i Vogt, Johan, Samtaler på en forstadsbane og andre essays, side 20–37. Oslo: Aschehoug.