Nigeria (original) (raw)

Faktaboks

Offisielt navn

Federal Republic of Nigeria

Norsk navn

Forbundsrepublikken Nigeria

Hovedstad

Abuja

Statsform

Forbundsrepublikk

Statsoverhode

Bola Tinubu

Landareal

910 770 km²

Totalareal

923 770 km²

Innbyggertall

232,7 millioner (2024)

Offisielt/offisielle språk

Engelsk

Religion

Islam, kristendom, lokale religioner

Nasjonaldag

1. oktober (uavhengighetsdagen)

Landkode (ISO)

NG

Mål og vekt

Det metriske system

Valuta

Naira á 100 kobo, ₦

Nasjonalsang

Nigeria, We Hail Thee

Flagg

Riksvåpen

Nigeria (mørkegrønt) ligger i Afrika (lysegrønt).

Plassering av Nigeria med naboland rundt, kart

Nigeria og naboland

Nigeria er en republikk som ligger innerst i Guineabukta i Vest-Afrika. Landet grenser i øst til Kamerun, i nordøst til Tsjad, i nord til Niger og i vest til Benin.

Nigeria er Afrikas mest folkerike stat med en befolkning estimert til over 223 millioner mennesker (2023). Landet har over 200 etniske grupper med egne språk. De største og dominerende gruppene er yoruba, hausa og ibo. Engelsk er offisielt språk.

På grunn av sin folkemengde, militære styrke og økonomiske posisjon blir Nigeria betraktet som en av Afrikas stormakter, gjerne sammen med Sør-Afrika.

Oljeinntektene har påvirket Nigerias utvikling sterkt. De har bidratt til en betydelig modernisering av økonomien, men har også ført til omfattende korrupsjon.

Sosioøkonomiske, etniske, religiøse og regionale motsetninger i landet er store og har satt sitt preg på den politiske utviklingen. Etter uavhengigheten fra Storbritannia i 1960 var landet preget av en rekke militærkupp, men har siden 1999 formelt hatt demokrati. Nigeria er preget av ulikhet, konflikter, sosial uro og utbredt vold. Gjennomføringen av valg har vært sterkt kritisert, om enn gradvis forbedret.

Navnet Nigeria er avledet av elvenavnet Niger, av tuaregordet n'igherren, som betyr «strømmende vann, flod». Nasjonalsangen er Arise, O Compatriots, Nigeria's Call Obey («Reis dere, landsmenn»).

Natur og klima

Politisk kart over Nigeria

Topografisk kart over Nigeria

Nigeria strekker seg over flere ulike naturgeografiske områder. Nigerdeltaet ved Guineabukta er preget av mangroveskog. Innenfor kystsletten vokser tropisk regnskog. Resten av området i sørøst består hovedsakelig av tett skog som vokser opp mot fjell og platå i Midtbeltet. På det sentrale Josplatået finnes rester av vulkaner.

Også i øst, ved grensen til Kamerun, er det fjell. Her ligger Chappal Waddi, Nigerias høyeste fjell (2419 meter over havet). Videre nordover er det savannesletter, og helt i nord halvørken i Sahel. Vest-Afrikas viktigste elv, Niger, går gjennom landet og munner ut i Guineabukta gjennom det enorme Nigerdeltaet.

Klimamessig har Nigeria to sesonger: våt (mai–oktober) og tørr (november–april).

Nigeria er spesielt sårbart for klimaendringer, som blant annet fører til ørkenspredning og omfattende flom. I nord fører klimaendringer og befolkningsvekst til ørkenspredning. I Nigerdeltaet har oljeutvinningen medført enorme miljøødeleggelser som truer dyre- og planteliv, livsgrunnlaget til bønder og fiskere og folks helse. Dette har også ført til gjentatte konflikter.

Folk og samfunn

Agama-firfislen har tilpasset seg et urbant liv og er svært utbredt i Nigeria.

Nigeriansk par med deres barn, alle iført tradisjonelle hausa-drakter med moderne tilsnitt.

Nigeria er Afrikas mest folkerike land. Halvparten av nigerianerne bor i byer, og befolkningen er svært ung.

De tre største og dominerende etnolingvistiske gruppene er joruba i sørvest, hausa i nord og ibo i sørøst. Hausaene i nord omtales oftest sammen med fulaniene, som hausa-fulani. Ulike kilder oppgir ulikt antall språk (200–500) og etniske grupper (200–250) i landet. Engelsk er offisielt språk.

Ressurser og rikdom er ekstremt ulikt fordelt mellom og internt i regioner. Både andelen fattige og antallet absolutt fattige øker.

Nigerianerne omtaler gjerne seg selv som sterkt religiøse. De kristne bor hovedsakelig i sør, og sunnimuslimer hovedsakelig i nord. Tall på fordelingen på religion er kontroversielle og oppdateres ikke. Det finnes også et betydelige mindretall som tilhører lokale religioner.

Stat og politikk

President Muhammadu Buhari på COP26, FNs klimakonferanse i 2021, Glasgow i Storbritannia.

Nigeria er en demokratisk republikk og har siden 1999 avholdt valg hvert fjerde år. Perioden etter 1999 omtales som Den fjerde republikken og er den lengste perioden med sivilt styre i Nigerias uavhengige historie. Valgene har vært preget av vold og korrupsjon, men i ulik grad ved ulike valg.

Nigeria har et sterkt føderalt system, med 36 delstater styrt av folkevalgte guvernører. Da landet ble uavhengig i 1960, var det delt i bare tre regioner, men for å hindre konflikt og uro ble det stadig flere delstater. Regionale, religiøse og etniske identiteter er sterkt politisert. Maktbalanse, spesielt mellom nord og sør, anses som viktig for landets politiske stabilitet. Dette reflekteres også i de største partienes ledelse. Korrupsjon er en utbredt del av nigeriansk politikk.

Historie

Fra borgerkrigen i Biafra, 1967–1970. Om lag én million iboer i Nord-Nigeria flyktet til østregionen, som i 1967 rev seg løs fra resten av Nigeria og tok navnet Biafra. Nigerianske styrker førte en nådeløs krig for å gjenerobre Biafras oljeressurser. Krig og hungersnød krevde rundt 1,5 millioner menneskeliv før Biafra kapitulerte i 1970.

I 1960 ble Nigeria en selvstendig forbundsstat innenfor The Commonwealth. Prinsesse Alexandra, representant for den britiske kronen, overrekker her statsminister Abubakar Tafawa Balewa overenskomsten.

De eldste funnene av mennesker på territoriet som i dag utgjør Nigeria, dateres til år 9000 fvt. I løpet av det første årtusenet evt. vokste det gradvis fram jordbrukssamfunn. Bystater vokste fram i hausa- og jorubaområder. I nord handlet de med arabere, som introduserte islam til Nord-Nigeria mellom 1100 og 1500. Islam var lenge en elitereligion, men Sokoto-kalifatet begynte tidlig på 1800-tallet å spre islam til vanlige folk i Nord-Nigeria.

Gull og slaver var sentralt i handelen med Europa og Midtøsten fra rundt år 1000 og frem til Storbritannia forbød slaveri i 1807. Slavehandel fortsatte imidlertid mellom nord og sør i landet. Midt på 1800-tallet startet de første misjonærene sitt virke, og kristendommen spredte seg gradvis i sørlige Nigeria. Lagos ble annektert som britisk koloni i 1862, og koloniseringen av landet fortsatte med endelig overtakelse av de viktigste byene i nord i 1903.

Samlede former for motstand mot kolonimakten skjøt fart fra tidlig på 1900-tallet, der student- og fagorganisasjoner stod sentralt. I 1960 ble Nigeria selvstendig. Også nyere historie er preget av vold og konflikter. I 1967 erklærte igboene det sørøstlige området, Biafra, som selvstendig stat. Biafrakrigen som fulgte, varte til 1970 da Biafra igjen ble innlemmet i Nigeria.

Enorme oljeressurser har preget landets historie siden første funn i 1956. Kombinert med dårlig utbygde institusjoner har oljeressursene blitt brukt til å underbygge konfliktlinjer mellom regioner. Nigerdeltaet, hvor oljeressursene i hovedsak befinner seg, har spesielt siden 1990 vært preget av voldelige konflikter og forurensing.

Etter 2011 blusset konflikter opp i nord, spesielt gjennom den islamistiske terrorgruppen Boko Haram. Urolighetene har ført til en omfattende humanitær krise i området.

Nigeria er en afrikansk stormakt både politisk, økonomisk og militært og spiller en sentral rolle på kontinentet og i regionen.

Økonomi og næringsliv

Jordnøtter er en viktig eksportartikkel. Bildet viser sekker med jordnøtter stablet i pyramider i det nordlige Nigeria.

Nigeria har hatt en rivende utvikling som oljeeksporterende land, og oljeinntektene er av vesentlig betydning for økonomien. Bildet viser en oljeboringsplattform ved kysten.

Nigeria er blant Afrikas største økonomier og en betydelig oljeprodusent på verdensmarkedet. Landet er sentralt i De vestafrikanske staters økonomiske fellesskap (ECOWAS), og som kontinentets største befolkning er det et interessant marked for utenlandske interessenter.

Nigeria har store mineralressurser som kull, jern og tinn, og landet er fruktbart med spredt jordbruk. Eksport av bomull, gummi, tømmer og jordbruksprodukter som palmeolje har historisk vært betydningsfull.

Olje har dominert økonomien de siste tiårene og ofte ført til neglisjering av andre deler av økonomien. Økonomien er sårbar for variasjoner i den internasjonale oljeprisen, og de sterke prisfallene i 2014 og 2020 var en enorm utfordring for landet. Fra 2000 har myndighetene søkt gradvis diversifisering av økonomien, men manglende infrastruktur og omfattende energifattigdom er en stor utfordring.

Kultur og utdanning

Særpreget arkitektur i Zaria, en av de eldste hausa-byer i nordlige Nigeria. Huset er bygd opp av leire og rikt ornamentert.

Barne- og ungdomsskolen er prinsipielt gratis og obligatorisk for barn i alderen 6–14 år, men i praksis har ikke alle råd til å sende barna sine på skolen. Den treårige videregående skolen er ikke obligatorisk. Det finnes 170 universiteter i landet.

Nigerias kulturhistorie har stor spennvidde, basert på det høye befolkningstallet, den mangfoldige sammensetningen av religiøse og etniske grupper og sterke tradisjoner. Landets intellektuelle og kulturelle rikdom knyttes til sterke formidlingstradisjoner, både i nord og sør, og til tidlige skrifttradisjoner.

Nigeriansk kultur har stor betydning utover landegrensene. Landet kan vise til noen av verdens ledende fotballspillere, verdens nest største filmproduksjon (Nollywood) og til en rekke internasjonalt anerkjente forfattere og musikere som har inspirert til egne sjangre. Det finnes også mange teatertradisjoner. Jorubakulturens teaterform er spesielt kjent for sin særegne bruk av maskerade. I det muslimske nord er det opptogs- og ritualtradisjoner, og flere av disse er knyttet til emirhoffene.

Nigeria og Norge

Norge opprettet diplomatiske forbindelser med Nigeria etter frigjøringen i 1960. Det ble opprettet ambassade i daværende hovedstad og økonomiske sentrum, Lagos, i 1962. Ambassaden flyttet til den nye hovedstaden Abuja i 2003. Nigeria er representert i Norge ved sin ambassade i Stockholm.

De enorme petroleumsressursene i Nigeria er av interesse for norsk næringsliv, spesielt innen petroleum- og maritim sektor. Statoil (senere Equinor) etablerte seg i Nigeria i 1992, men solgte seg ut i 2024.

Per 2025 var det ifølge Statistisk sentralbyrå registrert 2526 innvandrere fra Nigeria i Norge, i tillegg til 1879 med tilknytning til landet via foreldre.

Eksterne lenker

Kommentarer