Numidia – Store norske leksikon (original) (raw)
Mausoleum for kong Massinissa av Numidia (død 148 fvt.) i El Khroub utenfor Constantine, Algerie.
Numidisk mynt fra 100-tallet fvt. utstedt av Jugurtha.
Numidia lå vest og sør for Karthago, som vist på kartet over de puniske krigene mellom Romerriket og Karthago.
Numidia var et kongedømme i Nord-Afrika i antikken. Landet lå sør og vest for Karthago. Navnet Numidia ble av romerne også brukt på et større område, omtrent det nåværende Algerie. Landet var fruktbart, og forhistorien går helt tilbake til eldre steinalder. Området har flere store ruinsteder.
Faktaboks
Uttale
numˈidia
Befolkning
Befolkningen var halvnomadiske berbere, de snakket et språk som ennå ikke er helt ut tydet. Befolkningen flyttet delvis rundt og ble av grekerne kalt 'nomader', derav navnet Numidia. De var kjent for sitt kavaleri og er nevnt som hjelpetropper i Karthagos hær rundt år 400 fvt.
Historie
Statsdannelse med mer jordbruk og urbanisering kom først under kong Massinissa (203–148 fvt.), som stod på romernes side i kampen mot Karthago. Massinissa etablerte en hovedstad i Cirta, det nåværende Constantine i Algerie. Indre splid provoserte romernes inngripen mot kong Jugurtha (Massinissas barnebarn) i en lengre krig fra 111 til 105 fvt.
Numidia ble fra 46 fvt. en del av romernes provinssystem i Afrika. I 198 evt. ble landet en egen provins med hovedstad i Lambèse. Under den romerske keiseren Konstantin ble hovedstaden flyttet tilbake til Cirta, som nå fikk navn etter keiseren (Constantine). Kristendommen vant tidlig innpass i Numidia.
I senantikken ble landet sterkt svekket av indre uroligheter og lå omtrent forsvarsløst da vandalene kom i 429 evt.