Oppdal – kommune i Trøndelag – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Administrasjonssenter
Oppdal
Fylke
Trøndelag
Innbyggertall
7 389 (2024)
Landareal
2 201 km²
Høyeste fjell
Storskrymten (1985 moh.) på grensa til Sunndal
Innbyggernavn
oppdaling
Målform
nøytral
5021
Kommunevåpen
Oppdal kommune i Trøndelag fylke.
Oppdal. Gjevilvatnet sett fra Gjevilvasshytta. Fjellet Okla i bakgrunnen. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Oppdal er en kommune i Trøndelag. Den ligger helt sør i fylket og grenser i vest mot Møre og Romsdal, og i sør og sørøst mot Innlandet.
Oppdal er en fjellbygd, med mange turområder, hytter og alpinbakker.
Natur
Berggrunnen i kommunen er preget av den kaledonske foldekjeden og ligger i grenseområdet mellom Trondheimsfeltets fyllitter og grunnfjellets gneiser og glimmerskifere i vest. Bergartene er sterkt omdannet, og det er trengt inn magmatiske bergarter. Fyllitten dekker hoveddalføret og de østlige deler, mens det i vest er mest sparagmitter og gneiser.
Oppdal er en fjellbygd, med 94 prosent av arealet høyere enn 600 meter over havet og en rekke fjelltopper på 1500–1900 meter over havet, både i nord, sørøst og sørvest. Høyeste punkt i kommunen – og i fylket – er Storskrymten (1985 meter over havet) i sørvest på fylkesgrensen til Innlandet og Møre og Romsdal.
Gjennom Oppdal renner Driva, og det meste av kommunen ligger innenfor Drivas nedbørfelt. Driva kommer fra Dovrefjell, renner nordover gjennom den trange, dype Drivdalen, dalen vider seg ut og blir åpen gjennom hovedbygda, hvor elven snur vestover og renner ned i den trange Sunndalen. Like nordøst for kommunesenteret er et vannskille, og her går en vid, åpen dal med den vesle elva Byna nordøstover til Orkladalføret.
Sør i kommunen ligger Dovrefjell–Sunndalsfjella nasjonalpark på begge sider av Drivdalen; det meste av nasjonalparken ligger vest for Drivdalen/E6. Området mellom de to nasjonalparkdelene er sikret som landskapsvernområde (Hjerkinn landskapsvernområde, Kongsvoll landskapsvernområde og Drivstua landskapsvernområde). Ved Kongsvoll stasjon ligger botanikeren Thekla Resvolls fjellhage med planter fra Knutshø. Nordvest for kommunesenteret ligger fjellområdet Trollheimen, med flere turistforeningshytter.
Bosetning
Oppdal hadde 6975 innbyggere i 2019.
Øst i Oppdal kommune, mellom tettstedet Oppdal og fjellet Knutshø, ligger Store Orkelsjøen, som er utspring for elva Orkla. Ved sjøen ligger også DNT-hytta Orkelsjøhytta, innviet i 1927.
Folketall
1951 | 5344 |
---|---|
1952 | 5471 |
1953 | 5564 |
1954 | 5568 |
1955 | 5561 |
1956 | 5502 |
1957 | 5539 |
1958 | 5538 |
1959 | 5594 |
1960 | 5635 |
1961 | 5559 |
1962 | 5549 |
1963 | 5547 |
1964 | 5505 |
1965 | 5532 |
1966 | 5522 |
1967 | 5582 |
1968 | 5606 |
1969 | 5653 |
1970 | 5651 |
1971 | 5692 |
1972 | 5725 |
1973 | 5679 |
1974 | 5681 |
1975 | 5658 |
1976 | 5626 |
1977 | 5676 |
1978 | 5765 |
1979 | 5798 |
1980 | 5898 |
1981 | 6001 |
1982 | 6063 |
1983 | 6073 |
1984 | 6107 |
1985 | 6122 |
1986 | 6088 |
1987 | 6103 |
1988 | 6166 |
1989 | 6181 |
1990 | 6157 |
1991 | 6213 |
1992 | 6200 |
1993 | 6207 |
1994 | 6313 |
1995 | 6283 |
1996 | 6299 |
1997 | 6279 |
1998 | 6244 |
1999 | 6248 |
2000 | 6288 |
2001 | 6327 |
2002 | 6379 |
2003 | 6441 |
2004 | 6456 |
2005 | 6473 |
2006 | 6499 |
2007 | 6531 |
2008 | 6564 |
2009 | 6629 |
2010 | 6603 |
2011 | 6691 |
2012 | 6755 |
2013 | 6794 |
2014 | 6814 |
2015 | 6852 |
2016 | 6886 |
2017 | 6973 |
2018 | 6970 |
2019 | 6975 |
2020 | 7001 |
2021 | 6981 |
2022 | 7066 |
2023 | 7256 |
2024 | 7389 |
Kilde:Statistisk sentralbyrå
Sentralt i hovedbygda ligger tettstedet Oppdal, som er administrasjonssenter i kommunen. Sørover i den flate del av Drivdalen, på dalhyllene vestover og i dalen nordøstover, er bosetningen relativt tett.
Folketallet har økt markant i hele etterkrigstida, fra 5344 innbyggere i 1951. I perioden 2010–2022 var veksten i folketallet 7,0 prosent, mot 11,4 prosent vekst i Trøndelag som helhet.
Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Oppdal med 4564 innbyggere (2023). 62 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 3,7 km².
Næringsliv
I den flate delen av Drivdalen, sør for Oppdal sentrum, er forutsetningene for jordbruk gode.
Oppdal er en god jordbruksbygd, og jordbruk er en viktig del av næringsgrunnlaget. Storparten av gårdene ligger på 560–600 meter over havet og driften er vesentlig husdyrhold og melkeproduksjon. Cirka 97 prosent av jordbruksarealet brukes til grasproduksjon og beite, mens korndyrkingen er ubetydelig. Oppdal er Norges største sauekommune, med cirka 45 000 sauer på sommerbeite.
En vesentlig del av industrien har sitt utspring i naturgrunnlaget, med næringsmiddelindustri, trevareindustri, møbelindustri og produksjon av ikke-metallholdige mineralprodukter, blant annet steinbearbeiding. Oppdal har også noe verkstedindustri. Bryting av skifer er en viktig næring, og dagbruddene i Drivdalen sør for sentrum er med på å gi oppdalslandskapet dets karakter,
Med 4142 fritidsboliger (2022) er Oppdal en av de største hyttekommunene i Norge. Hytteturismen har ringvirkninger både i handels-, service- og byggenæringer.
Avisa OPP kommer ut to ganger i uka, og dekker Oppdal og Rennebu. Avisen ble etablert i 2020, gjennom en sammenslåing av avisene Opdalingen (etablert 1934) og OPP (etablert 1992).
Samferdsel
Dovrebanen og E6 går ned gjennom Drivdalen til hovedbygda og videre nordover til Trondheim. Fra Oppdal sentrum går riksvei 70 langs nedre del av Drivdalen til Sunndalsøra og Kristiansund. Oppdal har en privat flyplass uten rutemessig trafikk.
Administrativ inndeling og offentlige institusjoner
Oppdal hører til Trøndelag politidistrikt, Trøndelag tingrett og Frostating lagmannsrett.
Oppdal er del av Oppdal næringsregion sammen med Midtre Gauldal og Rennebu.
Oppdal kommune tilsvarer de tre soknene Fagerhaug, Lønset og Oppdal i Gauldal prosti (Nidaros bispedømme) i Den norske kirke. Det er fire kirker i kommunen; en i hvert sogn og pilegrimskapellet St Mikaels kapell på østsiden av Drivdalen.
Mot slutten av 1800-tallet hørte Oppdal til Orkedalen fogderi i Søndre Trondhjems amt.
Delområder og grunnkretser i Oppdal
For statistiske formål er Oppdal kommune (per 2016) inndelt i tre delområder med til sammen 28 grunnkretser:
- Olbu/Vognill: Nerhoel, Klevgården, Storlidalen, Torve, Skardalen, Vognill, Grøten-Skarsem, Vang, Gjørdøldalen
- Oppdal nord/Fagerhaug: Haugen, Auneveien vest, Bjørndalen, Sentrum/Bjørkgrenda, Øvre Høgmov øst, Togvollen, Stølen, Fagerhaug, Langvella
- Oppdal syd/Drivdalen: Brennan/Almannberget, Soløyveien vest, Brennhaug, Østre Vollan, Vestre Vollan, Bøasæter, Rise, Engan, Orkelsjøen, Åmotsdalen
Historikk og kultur
Oppdal er et betydelig turiststed, spesielt kjent som vintersportssted, med landets største alpinanlegg. Fra toppen drives hanggliding. I Drivdalen ligger de kjente fjellstuene Drivstua og Kongsvold, og særlig i nord og vest ligger turisthytter, blant annet den fredede Gjevilvasshytta med en samling gamle bygninger.
Mellom Kongsvoll og Drivstua går den gamle ferdselsveien Vårstigen.
Oppdal kirke er fra 1651, og sør for kirken ligger gravfeltet på Vang med cirka 750 gravhauger. Det finnes en mengde oldfunn fra perioden 600–1000 evt. Oppdalsmuseet i Oppdal sentrum er et friluftsmuseum med blant annet gårdstun og skiutstilling. Driva steinsenter i Drivdalen med utstilling av mer enn 100 forskjellige mineraler.
Forfatteren Inge Krokann og bildehuggeren Sivert Donali var fra Oppdal. Donalis statue av Krokann i Oppdal sentrum ble avduket i 1970.
Kommunevåpenet
Kommunevåpenet (godkjent i 1982) har tre motstøtende sølv spisser i form av et gaffelkors mot en blå bakgrunn. Motivet uttrykker Oppdal som kommunikasjonsknutepunkt; veiene fra Dombås, Sunndalsøra og Trondheim møtes her.
Navnet betyr ‘dalen som ligger høyt’, sammenlignet med Sunndalen i samme dalføre.
Eksterne lenker
Litteratur
- Gards- og slektshistorie for Oppdal, 2001–13, 6 bind, isbn 978-82-994284-2-2
- Gisnås, Lars: Hundre år i Oppdal: historiene, bildene, profilene, 2004, isbn 82-996388-2-8
- Haugland, Kjell: Oppdals historie: hovudlinjer og tidsbilde, 2002
- Rise, O.J. & I. Donali: Oppdalsboka, 1947–88, 3 b., isbn 82-90551-03-7