magmatiske bergarter – Store norske leksikon (original) (raw)

Rhyolitt er en magmatisk bergart. På bildet ses strømningsstrukturen tydelig.

Basalt som viser oppsprekking i sekskantede søyler, nær Eyjafjallajökull, sørlige Island. Denne typen struktur dannes når lavaen krymper under avkjøling. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Magmatiske bergarter er bergarter dannet ved størkning eller krystallisasjon av magma, det vil si steinsmelte med oppløste gasser. Disse bergartene kan variere i kjemisk og mineralogisk sammensetning, og fra finkornet til grovkornet etter hvordan størkningen har foregått. Den har enten skjedd nede i jordskorpen og gitt dypbergarter – også kalt intrusive eller plutoniske bergarter – eller på jordoverflaten og gitt dagbergarter – også kalt ekstrusive, effusive eller vulkanske bergarter.

Faktaboks

Uttale

magmˈatiske bergarter

Også kjent som

lavabergarter, størkningsbergarter

Ofte skiller man også ut gangbergarter eller hypabyssale bergarter som egen gruppe. Dypbergartene er generelt mer grovkornete enn dagbergarter og ganger fordi de størkner saktere. Ganger og dagbergarter (lavabergarter) kan imidlertid ha større enkeltkrystaller, såkalte fenokrystaller, som har krystallisert i et magmakammer i skorpen før magmaet nådde overflaten. Pyroklastiske bergarter, som dannes ved at vulkanske bergartsfragmenter slynges ut av vulkaner ved eksplosiv vulkansk aktivitet, regnes imidlertid ikke som magmatiske, men som klastiske (sedimentære) bergarter.

Magmatiske bergarter inndeles noen ganger etter avtagende SiO2-innhold i sure (mer enn 66 prosent), intermediære (66–52 prosent), basiske (52–45 prosent) og ultrabasiske (mindre enn 45 prosent).

Streckeisen-klassifikasjon

Streckeisen-klassifikasjon for varts-alkalifeltspat-plagioklas bergarter

En internasjonalt anerkjent inndeling av de plutoniske og vulkanske bergartene er vist i figuren i form av en dobbeltrekant QAPF.

Her står Q for kvarts og andre silikamineraler, A for alkalifeltspat inklusive natriumrik albitt (An0−5), P for plagioklasfeltspat (An5−100) og skapolitt, og F for feltspatoider – nefelin, sodalitt, leucitt med flere.

Det er bergartens virkelige mineralsammensetning i volumprosent som plottes i diagrammet. Innholdet av mørke mineraler M – glimmere, amfiboler, pyroksener, oliviner og lignende – skal være mindre enn 90 prosent, men mengden av disse kommer ikke med i diagrammet.

De fleste av disse bergartene og mineralene er behandlet nærmere i egne artikler.

Inndeling med referanse til Streckeisen-klassifikasjon

Magmatiske bergarter. Klassifikasjon etter Streckeisen, noe forenklet. Q+A+P=100 %. F+A+P=100 %. Tallforklaring, se tabellen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer