Oseberg – petroleumsfelt – Store norske leksikon (original) (raw)
Kart over Osebergfeltet med tilknyttede rørledninger. Via rørledninger fra Oseberg feltsenter fraktes olje til Stureterminalen og gass til Heimdalfeltet. Feltsenteret mottar også olje og gass fra nærliggende petroleumsfelter for felles transportering.
De tre plattformene som utgjør Oseberg feltsenter, Oseberg A, B og D, bundet sammen med gangbroer.
Oseberg er navn på flere petroleumsfelt i Nordsjøen: hovedfeltet Oseberg, og satellittfeltene Oseberg Vest, Øst og Sør, samt noen mindre felt. Feltene ligger ligger på 100–160 meters vanndyp i blokkene 30/6, 30/9 og 30/12.
Faktaboks
Operatør er Equinor. Driftsorganisasjonen er i Bergen. Før 2007 var Norsk Hydro ASA operatør.
Utbygging
Hovedfeltet Oseberg ble påvist i 1979, og utbyggingsplanen (PUD) ble godkjent i 1984. Feltet har produsert råolje siden 1988 og naturgass siden 1999.
Oseberg ble utbygd med et feltsenter som først bestod av to plattformer, én i betong med prosessutstyr, injeksjonsmoduler og boligkvarter (Oseberg A) og én i stål med bore- og produksjonsutstyr (Oseberg B).
I 1999 ble en tredje plattform, Oseberg D, tilknyttet feltsenteret. Den er bygd i stål og med gassprosesserings- og eksportutstyr. De tre plattformene er bundet sammen med broer.
Oseberg C ligger litt nord for feltsenteret og er en plattform i stål, med integrert produksjons-, bore- og boliginnretning.
Transport og kobling til andre felt
Oljen fra Oseberg fraktes til Stureterminalen via rørledningen Oseberg Transport System (OTS), gass fraktes til Heimdal via rørledningen Oseberg Gasstransport (OGT). Hovedfeltet mottar også olje fra Brage og Tune. Inntil 2014 ble det mottatt olje fra Huldra og inntil 2022 fra Veslefrikk.
Gass mottas fra Tune, som transporteres videre gjennom henholdsvis OTS og OGT. Dessuten mottar hovedfeltet olje og gass fra Oseberg Sør og Oseberg Øst for videre transportering.
Oseberg Vest
Oseberg Vest er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og er tilknyttet Oseberg B. For å holde gasstrykket oppe og dermed sikre optimal produksjon av olje, mottok Oseberg gass fra en undervannsmodul på Troll Øst, TOGI, fram til 2002.
I tillegg ble det injisert gass fra satellittfeltet Oseberg Vest. Dette, pluss alternerende vann- og gassinjeksjon har ført til god fortrengning av oljen og dannelse av en stor, øvre gasskappe.
- Les mer om Troll–Oseberg Gassinjeksjon.
Oseberg Øst
Oseberg Øst er et petroleumsfelt nordøst for Oseberg. Feltet ble påvist i 1981, og utbyggingsplanen ble godkjent i 1996. Produksjonen startet i 1999.
Feltet er utbygd på 160 meters dyp med en plattform i stål, med boligkvarter og bore- og produksjonsutstyr. Det meste av gassen blir injisert på feltet, men oljen og noe gass blir transportert gjennom rørledninger til Oseberg A, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT.
Oseberg Sør
Oseberg Sør er et petroleumsfelt sør for hovedfeltet, på cirka 100 meters dyp. Feltet ble påvist i 1984, og utbyggingsplanen ble godkjent i 1997. Produksjonen startet i 2000. Feltet er utbygd med plattform i stål, med boligkvarter, bore- og produksjonsutstyr.
Olje og gass fraktes til Oseberg feltsenter gjennom rørledninger, og videre derfra med rørledningene OTS og OGT.
Mindre felt
Oseberg K er et satellittfelt som er bygd ut med en havbunnsramme med fire brønner, og er tilknyttet Oseberg Sør. Et tilsvarende satellittfelt, Oseberg J, startet produksjon i 2009.
Satellittfeltet Stjerne (funnet 2009) startet produksjon i mars 2013.
Reserver
Opprinnelig utvinnbare reserver fra hovedfeltet beregnes per 2023 totalt til 403,8 millioner Sm3 (standard kubikkmeter) råolje, 132,7 milliarder Sm3 naturgass og 16,7 millioner tonn NGL.
Utvinnbare reserver på Oseberg Øst beregnes per 2023 totalt til 24,1 millioner Sm3 råolje, 0,4 milliarder Sm3 naturgass og 0,1 mill tonn NGL.
Utvinnbare reserver på Oseberg Sør beregnes per 2023 totalt til 69,9 millioner Sm3 råolje, 27 milliarder Sm3 naturgass og 2,3 millioner tonn NGL.
Kollisjonen med Oseberg-B
I mars 1988 kolliderte en vest-tysk ubåt med Oseberg-B plattformen. Skadene på plattformen beløp seg til mellom 80 og 100 millioner kroner.
Under sjøforklaring i Kiel i desember 1988 kom det fram at ubåten hadde holdt 8,8 knop og at kun passiv sonar hadde vært brukt. Ubåtsjefen ble kritisert for ikke å ha brukt alle navigatoriske hjelpemidler og for å ikke ta hensyn til uoverensstemmelser i navigasjonen.