Oslopakkene – Store norske leksikon (original) (raw)
Fornebubanen blir en ny T-banestrekning som skal gå fra Majorstuen i Oslo til Fornebu i Akershus. Fornebubanen er en del av Oslopakke 3.
Oslopakkene er kombinerte trafikkutbyggingsprosjekter og finansieringsplaner for Oslo-området. To av oslopakkene er gjennomført (Oslopakke 1 og Oslopakke 2), mens Oslopakke 3 fortsatt pågår.
Oslopakke 1
Den første Oslopakken var en stor bompengefinansiert utbygging av hovedveisystemet i Oslo, påbegynt i 1980-årene. Planleggingen tok utgangspunkt i en biltrafikkvekst på 40 prosent i perioden 1984–2000. Over bygrensen ble denne veksten nådd allerede ved utgangen av 1996, mens antall kollektivtrafikkreiser fortsatt lå på omtrent samme nivå som tidlig i 1980-årene. En ny plan for forsert kollektivutbygging ble derfor fremmet i 1996, Oslopakke 2.
Oslopakke 1 omfattet blant annet tunnelanleggene Festningstunnelen, Granfostunnelen og Ekebergtunnelen, samt utbedring av ringveisystemet. 20 prosent av investeringsmidlene skulle brukes til kollektivtiltak. Bompengeordningen ble vedtatt av bystyret i Oslo og fylkestinget i Akershus i 1986, og bomringen som skaffet pengene, kom i drift i 1990.
Mellom 1990 og 2007 ble det investert 21,4 milliarder kr som del av pakken, 7 milliarder kr i Akershus og 14,4 milliarder kr i Oslo. I 1999 ble den siste store flaskehalsen på Ring 3 borte i og med åpningen av Tåsentunnelen.
Uferdige prosjekter som ble overført til Oslopakke 3, var blant annet E 18 Bjørvikaprosjektet (senketunnelen åpnet 2010, Håkon 5.s gate, Langkaia og Dronning Eufemias gate åpnet 2014), E 16 Wøyen–Bjørum (åpnet 2009), riksvei 150 (Ring 3) Ulvensplitten–Sinsen (åpnet 2014) og E 6 Vinterbro–Assurtjern (åpnet 2009).
Oslopakke 1 ble avløst av Oslopakke 3 i 2008.
Oslopakke 2
Oslopakke 2 kom etter initiativ fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Planen ble fremlagt 1997 og godkjent av regjeringen og igangsatt i 2002. Mens Oslopakke 1 for størstedelen var en plan for veiutbygging, var Oslopakke 2 en plan for forsert utbygging av kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, både når det gjaldt infrastruktur og innkjøp av nytt materiell, som blant annet mer miljøvennlige vogner og busser med bedre kapasitet. Pakken omfattet imidlertid ikke fremtidig drift av kollektivtrafikken.
Sentralt i Oslopakke 2 stod utbygging av banenettet. Det ble planlagt nye dobbeltspor på strekningen Asker–Lillestrøm og muligheter for kombibaner, som kan tilpasses både jernbanespor og trikkelinjer. T-banen ble utvidet, først og fremst ved T-baneringen mellom Ullevaal stadion og Carl Berners plass. Trikk/bybane skulle bygges ut, og busstrafikken får bedrede forhold, blant annet ved muligheter for ringbusser rundt sentrum. Generelt ble det satset på oppgradering av stoppesteder og utbygging av knutepunkter for lettere korrespondanse og ombordstigning.
Utbyggingen frem til 2004 skjedde i hovedsak i vestregionen. Hovedprosjektene var nytt dobbeltspor Skøyen–Sandvika og Sandvika–Asker, tilrettelegging av kombibane Skøyen–Lysaker, Oslo S–Lillestrøm, fullføring av arbeidet ved Nationaltheatret–Skøyen, utbygging av T-baneringen, hastighetsøkende tiltak til Bekkestua og økt hastighet på østlige T-banestrekninger, kombibanetrasé Skøyen–Oslo S, Lysaker–Fornebu, opprustning av strekningen Bekkestua–Kolsås, bedre fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybaner utenfor sentrum, samt nye busstraséer og økt hastighet på eksisterende busstraséer.
Utbyggingen i 2005–2011, annen del av planperioden, skjedde i stor grad øst for Oslo. Den omfattet nytt dobbeltspor Oslo–Ski, tilrettelegging av kombibane Oslo S–Kolbotn, kombibanetrasé Lørenskog–Skårer–Strømmen, Gjersrud–Stensrud, baneforlengelse Kolsås–Rykkinn, bybane Jar–Lysaker og Ljabru–Hauketo, økt fremkommelighet i Oslo sentrum og økt hastighet for bybane utenfor sentrum.
Da planen ble lagt frem i 1997, var den totale investeringsrammen beregnet til 15,6 milliarder kr over ti år, tallene ble to år senere inflasjonsjustert til 16,8 milliarder kr, fordelt med 9,6 milliarder kr til jernbane, 5,6 milliarder kr til annen infrastruktur og 1,6 milliarder kr til materiell. Det ble i tillegg anslått et behov på 2,9 milliarder kr til jernbane etter 2011.
Finansieringen av Oslopakke 2 skulle i henhold til planen avsluttes 31. desember 2007. I 2001 ga Akershus fylkesting og Oslo bystyre på nytt tilslutning til at det ble innført trafikantbetaling for Oslopakke 2. Dette ble blant annet gjort ved innføring av ekstraordinær avgift på to kroner per passering av bompengeringen og økning av kollektivsatsene med gjennomsnitt 75 øre per reise i Oslo og Akershus. Store utbyggingsprosjekter, som Fornebu-utbyggingen, skulle også bidra til å finansiere deler av den kollektivtrafikkutbyggingen som er nødvendig for å realisere prosjektet. Oslopakke 2 ble formelt avsluttet i 2011.
Oslopakke 3
Den tredje Oslopakken er en overordnet plan for finansiering av infrastrukturtiltak og kollektivtrafikk i Oslo og Akershus. Planen er en del av byvekstavtalen for Osloområder og gjelder for 2008–2036. Målet er å utvikle et sikkert, miljøvennlig, effektivt og tilgjengelig transportsystem for en region i kraftig vekst. Det meste som bygges av veier og bane i Oslo og Akershus finansieres gjennom Oslopakke 3. Pakken hadde en økonomisk ramme på 120 milliarder kroner (2016-prisnivå) for perioden 2017–2036.
Byvekstavtalen og Oslopakke 3 bygger på prinsippet om porteføljestyring. Tilgjengelig finansiering fra staten, lokale parter og bompenger endres over tid. Prosjektporteføljen vurderes årlig i forbindelse med revidering av Handlingsprogrammet. Det er derfor vanskelig å gi et godt anslag på totalkostnadene for avtaleperiodene.
Finansieringen skjer gjennom bompenger og bevilgninger fra staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I tillegg kommer de statlige jernbaneinvesteringene i regionen.
60 prosent av bompengene går til tiltak som forbedrer kollektivtilbudet. Resultatet er flere avganger på mange busslinjer. Oslopakke 3 har også finansiert nye T-banevogner. Dette har ført til økt kapasitet og flere avganger på en rekke strekninger. Nye kollektivfelt bygges, holdeplasser og knutepunkt rustes opp. Lørenbanen ble ferdigstilt i 2016, og bygging av ny T-bane til Fornebu-Majorstua, Fornebubanen, startet høsten 2020.
I tillegg gjennomføres det mange små og mellomstore tiltak for å forbedre dagens vegnett og redusere ulykkesrisiko og miljøulemper. Dette skjer blant annet ved å bygge om farlige kryss, bygge gang- og sykkelveier og støyskjermer.