kollektivtransport – Store norske leksikon (original) (raw)

Bergens bybane er et eksempel på skinnegående kollektivtrafikk.

Kollektivtransport er transporttilbud der flere personer kan reise samtidig med samme transportmiddel. Kollektivtransport kan brukes av alle som er i stand til å reise og til å betale for reisen. Tilbudene har normalt sett faste rutetabeller. Transportmidler som benyttes inkluderer buss, tog, sporvei og forstadsbaner, fly og båt (ferger og hurtigbåter).

Faktaboks

Uttale

k_o_llektivtransport

Norges første kollektivtransporttilbud var en 36 kilometer lang bussrute mellom Molde og Batnfjorden. Den startet 12. mai 1908. I dag er denne veistrekningen en del av E39.

Det er i hovedsak politisk enighet om at en vesentlig større del av persontransporten, spesielt i og rundt byene, bør skje med kollektive transportmidler for å lette trafikkavviklingen og redusere miljøforurensningen.

Kvaliteten på kollektivtransporttilbudet

Et av Widerøes Dash 8-fly med 39 seter

Kvaliteten på kollektivtransporttilbudet knyttes ofte til følgende forhold:

• Hvor ofte det er mulig å reise mellom to steder (frekvens)
• Hvor pålitelig tilbudet er (regularitet og punktlighet)
• Hva det koster å benytte tilbudet (takster)
• Kvaliteten på transportmidlene (setekomfort, temperatur, støy med mer)
• Kvaliteten på terminaler/holdeplasser (skjerming mot vær og vind, renhold, sittemuligheter med mer)
• Tilgjengelig informasjon både før og under reisen (avgangstider, oppdatert informasjon om eventuelle forsinkelser, elektronisk styrt opprop av neste holdeplass med mer)

Kvaliteten på kollektivtransporttilbudet til/fra et område kan knyttes til begrepet kollektiv transportstandard og kan måles ved å beregne passasjerenes generaliserte reisekostnader.

Kollektivtransport i Norge

Kvaliteten på det kollektive transporttilbudet varierer mye rundt omkring i Norge og er vanligvis best i byer og større tettsteder. Det er en politisk målsetting om at alle steder skal ha et minimum kollektivtilbud som innebærer at befolkningen skal kunne reise fram og tilbake fra sine hjem til kommunesentrene på samme dag de fleste ukedagene.

Det gjøres jevnlig reisevaneundersøkelser der folk blir spurt om hvor fornøyd de er med kollektivtransporttilbudet der de bor. Tabellen under viser tilgang til kollektivtransport ved bolig. (i prosent).

Kilde: Jørgensen og Solvoll, 2024

Vi ser at 53 prosent av befolkningen mente at de i 2022 hadde et godt eller svært godt kollektivtilbud der de bodde, mens 35 prosent svarte at de hadde et dårlig eller svært dårlig tilbud. Sammenlignet med tallene fra undersøkelsene i 2014 og 2019 hadde andelen som var godt eller svært godt fornøyd med kollektivtransporttilbudet gått noe ned mens andelen som var svært dårlig fornøyd hadde gått betraktelig opp.

Antall reiser

Antall passasjerer på de ulike kollektive transportmidlene i Norge fra 2019 til 2023 er vist i tabellen under. Tall i millioner.

Kilde: SSB

Vi ser av tabellen at kollektivtransport med buss, sporvei og forstadsbane er de kollektive transportmidlene som transporterer flest passasjerer. Dette er relativt korte reiser. I 2023 ble det gjennomført 624 millioner reier med disse transportmidlene. For de lange innenlandske kollektivreisene er fly dominerende. Det ble gjennomført nesten 12 millioner flyreiser innenlands i 2023.

Tabellen viser også at antall kollektivreiser ble kraftig redusert under koronapandemien i 2020–2021.

Finansiering

Fylkeskommunene og staten kjøper kollektive transporttjenester fra transportselskapene der markedet selv ikke klarer å tilby en kollektiv transportstandard som ivaretar myndighetenes målsettinger. Dette gjelder det aller meste av kollektivtransporttilbudet i Norge. Unntaket er kommersielle ekspressbussruter, flybussruter og flyrutetilbudet på stamrutene.

Etter 2000 har stort sett alle kjøpene av transporttjenester skjedd ved bruk av anbudskonkurranse. Det innebærer at trafikkselskapene må konkurrere om enerett til å drive et på forhånd definert persontransporttilbud i en fastsatt periode.

Kjøpene til fylkeskommunene omfatter lokale buss- og båtruter og fergetjenester på fylkesveifergesamband. I 2022 kjøpte fylkeskommunene (inklusive Oslo) transporttjenester for 17,6 milliarder kroner, som fordelte seg på 14,1 milliarder kroner for lokale buss- og båtruter og 3,5 milliarder kroner for fylkesveifergetilbudet.

Statlige kjøp inkluderer fergetjenester på riksveifergesamband, regionale flyruter, persontransporttjenester med tog og person- og godstransporttjenester med kystruten Bergen–Kirkenes («Hurtigruta»). I 2022 kjøpte staten transporttjenester for 10,5 milliarder kroner. Kjøpene fordelte seg på 5 milliarder kroner for persontransport med tog, 2,7 milliarder kroner for riksveifergetilbudet, 900 millioner kroner for kystruten Bergen–Kirkenes og 900 millioner kroner for regionale flyruter (FOT-rutene).

Takster

For transporttilbud der staten eller fylkeskommunene kjøper transporttjenester, er takstene et virkemiddel for å nå samferdselspolitiske mål. Følgende kollektivtransporttilbud har takster som er helt eller delvis bestemt av myndighetene:

• Lokale buss- og båtruter
• Innenlands fergetransport
• Togtransport
• Regionale flyruter (FOT-ruter)

Lokale buss- og båtruter

Fra 1. januar 1981 ble ansvaret for å yte tilskudd til driften av lokale buss- og båtruter overført fra staten ved Samferdselsdepartementet til fylkeskommunene. Busstakstene ble, før ansvarsoverdragelsen, fastsatt i et «Landsregulativ for bilruter» med ensartede takster og rabattordninger for hele landet. Fra 1. januar 1983 ble også takstmyndigheten overført til fylkeskommunene, først som en forsøksordning, og fra 1987 på permanent basis.

Etter at fylkeskommunene fikk takstansvaret, har takstene og takstsystemene utviklet seg forskjellig i fylkene.

Innenlandsk fergetransport

1. juli 1968 ble det innført et riksregulativ for fergetakster i Norge. Riksregulativet sikret at takstene for å reise med fergene ble like i hele landet. Før innføringen var det individuell godkjenning av takstene for hvert samband. Fergetakstene var gjennomgående lavest i Nord-Norge og høyest på Vestlandet.

I fergetakstsystemet øker takstene med lengden på kjøretøyet og lengden på sambandet. Kjøretøyene er inndelt i 9 lengdegrupper, fra personbiler (mindre enn 6 meter) til de lengste vogntogene (over 22 meter). På samband med AutoPASS-billettering er taksten knyttet til kjøretøyet, slik at personer reiser gratis. På samband som benytter riksregulativet med manuell billettering, er taksten todelt; en takst for kjøretøy med fører og en egen takst for passasjerer.

I 2010 ble mange riksveier, og dermed også riksveifergesamband, overført fra staten til fylkeskommunene. Per 2024 har staten ansvaret for kun 16 fergesamband. Fylkeskommunenes takstansvar for fergedriften har medført at takstene er blitt ulike i forskjellige fylker og gjennomgående høyere enn takstene i riksregulativet. Etter mye politisk støy i 2021 over høye fergetakster, ble takstene i riksregulativet og AutoPASS-regulativet redusert med 30 prosent fra 1. januar 2022. 1. juli samme år ble flere fergesamband gratis. I 2024 ble det gratis å ta med kjøretøy på 79 av de om lag 130 fergesambandene i Norge.

Togtransport

På de togstrekningene hvor staten ved Jernbanedirektoratet kjøper persontransporttjenester, benyttes et rent avstandsbasert takstsystem. Dette innebærer at billettprisen avhenger av hvor lang reisen er i antall kilometer.

Takstsystemet er likt for togtilbudet i hele landet. I anbudene for persontransport med tog er det spesifisert maksimalpriser på ordinære billetter. I anbudspakkene som inneholder strekninger der toget konkurrerer med bussruter som fylkeskommunen kjøper, pålegges togoperatør å inngå takst- og billettsamarbeid med selskapet som driver bussrutene. Dette gjelder spesielt i Oslo- og Trondheimsområdet.

Takstsamarbeidet skjer ut fra myndighetenes ønske om å utvikle sømløse reiser mellom tog og lokal kollektivtransport (buss, bybane, båt, med mer) der disse behovene er størst.

Regionale flyruter

På de flyrutene der staten kjøper flyrutetjenester (FOT-rutene), settes det i anbudsutlysningen en maksimalpris for de ulike strekningene som flyselskapet må forholde seg til. I tillegg må det flyselskapet som får kontrakt på flygningene, tilby de sosiale rabattene barn-, honnør- og vernepliktsrabatt. Ut over dette kan flyselskapet sette de prisene som det selv ønsker. Maksimaltakstene på FOT-rutene ble 1. april 2024 redusert med 50 prosent sammenlignet med takstene i 2023.

Rabattordninger varierer en del mellom transportformene. Staten har imidlertid lagt landsomfattende føringer på rabattordninger for gruppene barn, honnør og vernepliktige som gjelder for alle tilskuddsberettigede land- og sjøbaserte transporttilbud, samt for de regionale anbudsrutene der staten kjøper flyrutetjenester (FOT-rutene). Høsten 2002 ble i tillegg en ordning med landsomfattende skole- og studentrabatt for fylkeskommunale buss-, båt- og fergeruter etablert, der rabatten skulle utgjøre minst 40 prosent av taksten for fullprisbillett voksen.

Transport og miljø

Figur 1: Utslipp av klimagasser fra transport i Norge etter transportkilde i perioden 1990–2022. Tall i 1000 tonn CO2-ekvivalenter. Motorredskaper med mer inkluderer anleggsmaskiner, fritidsbåter, snøscootere og andre motorredskaper. (Kilde: Statistisk sentralbyrå).

Transport har flere negative miljøvirkninger. De viktigste er knyttet til lokal luftforurensning, klimagassutslipp, støy, køer, trafikkulykker, slitasje på transportinfrastrukturen og forringelse av omgivelser og natur. Noen av virkningene er kortvarige og lokale, for eksempel støy, mens andre har lang tidsmessig og stor geografisk utbredelse, for eksempel utslipp av klimagasser.

Norge har, sammen med mange andre land, gjennom internasjonale avtaler forpliktet seg til å redusere egne utslipp av klimagasser. Reduksjonene skal blant annet tas i transportsektoren. Å gjøre transportvirksomhet mer miljøvennlig kan skje på flere måter. For det første kan vi benytte transportmidler som slipper ut mindre eller ingen klimagasser og annen forurensning. For det andre kan vi i større grad bruke miljøvennlige transportformer som sykkel, trikk, jernbane og annen kollektivtransport. Endelig kan vi planlegge samfunnet slik at behovet for transport av varer og mennesker reduseres.

Ett av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2025–2036 er at transportpolitikken skal bidra til å begrense klimagassutslippene, redusere miljøskadelige virkninger av transport og oppfylle nasjonale mål og de internasjonale forpliktelsene Norge har på helse- og miljøområdet. Transportsektoren innenlands, inklusive fiskebåter og anleggsmaskiner, slapp i 2022 ut 16,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Dette utgjorde om lag en tredel av Norges totale klimagassutslipp. Se figur 1.

Veitrafikken er den tredje viktigste kilden til klimagassutslipp etter olje- og gassvirksomheten og industrien, og utgjør den klart største kilden til utslipp av klimagasser fra transportsektoren i Norge. Selv om utslippene fra veitrafikken har gått noe ned de siste årene, utgjorde utslipp fra veitrafikken i 2022 cirka 53 prosent av totale innenlandske klimagassutslipp fra transportmidler og om lag 18 prosent av Norges samlede klimagassutslipp. Teknologiske forbedringer av motorene fører til at energiforbruk og utslipp vokser mindre enn transportarbeidet målt i personkilometer.

Fremover forventes det at batterielektrisk fremdrift blir dominerende for veitransport, mens sjøtransport vil kunne benytte mer enn én energibærer gjennom ulike hybride løsninger der energi fra både batterier og hydrogen er aktuelle. For flytransport foregår det teknologiutvikling både knyttet til helelektriske små fly for korte strekninger og litt større hybridelektriske fly for lengre strekninger der hydrogen benyttes som drivstoff. For de største flyene og de lengste flygningene er nok bærekraftig flydrivstoff (SAF) det eneste fossilfrie alternativet.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

• Jørgensen, Finn og Solvoll, Gisle (2024). Transportøkonomi. Universitetsforlaget.

Kommentarer