Otto Ciliax – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Otto Ciliax

Uttale

tsˈiliaks

Født

30. oktober 1891

Død

12. desember 1964

Otto Ciliax var en tysk sjøoffiser, kontreadmiral fra 1939 og viseadmiral fra 1941. Under andre verdenskrig var han sjef for de tyske flåtestyrkene i Norge.

Ciliax begynte sin militære karriere i den daværende tyske keiserlige marinen som 18-åring, og var under første verdenskrig offiser i ubåtvåpenet. I mellomkrigstiden ble han sjef for ulike overflatefartøyer, og betjente også ledende stabsfunksjoner i den tyske marinestaben.

Under andre verdenskrig var han blant annet sjef for den tyske styrken av slagkrysserne «Scharnhorst» og «Gneisenau» og krysseren «Prinz Eugen» da denne flåtegruppen natten til 11. februar 1942 brøt ut fra Brest, og gjennom Den engelske kanal klarte å nå tysk havn (operasjon Cerberus). Kort tid etterpå ble Ciliax tildelt Jernkorsets Ridderkors. Begge slagkrysserne hadde imidlertid fått skader da de støtte på britiske miner, og måtte gjennomgå større reparasjoner. «Scharnhorst» ble operativ igjen og seilte nordover til Norge senere i 1942, mens skadene på «Gneisenau» viste seg å være for store til at skipet kunne settes i tjeneste igjen. På ordre fra Adolf Hitler ble det besluttet å benytte de to fortsatt operative kanontårnene fra «Gneisenau» i kystforsvaret av Norge. Ved innseilingen til Bergen og Trondheim ble de to trippelkanonene etablert som festninger, på henholdsvis Fjell festning og Austrått fort. Sistnevnte kanontårn er fortsatt mulig å besøke som museum.

Ciliax ble admiral i 1943 og avløste admiral Boehm som sjef for de tyske flåtestyrkene i Norge. Han fratrådte 25. april 1945, etterfulgt av Theodor Krancke (1893–1973) som sjef for den tyske marinen i Norge.