Paul Hindemith – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Paul Hindemith

Født

16. november 1895, Hanau, i nærheten av Frankfurt am Maim, Tyskland

Død

28. desember 1963, Frankfurt am Maim

Paul Hindemith

Paul Hindemith

Paul Hindemith var en tysk komponist, en av de førende i sin samtids musikk.

Biografi

Hindemith ble utdannet i fiolinspill og komposisjon ved Hochs konservatorium i Frankfurt am Main. I årene 1915–1923 var han konsertmester ved operaen i Frankfurt. Sammen med fiolinisten Licco Amar grunnla han i 1922 Amar-kvartetten, der han selv spilte bratsj.

Hindemith var en allsidig musiker som også ble kjent som en av sin tids store bratsjsolister. I 1920-årene deltok han som komponist, bratsjist og organisator ved samtidsmusikkfestivalen i Donaueschingen (Donaueschinger Musiktage), et årlig arrangement som i noen tilfeller ble lagt til Baden-Baden og Berlin.

Hindemith vant seg snart et internasjonalt navn og ble den ledende innen nyere tysk musikk. 1927–1935 virket han ved musikkhøyskolen i Berlin. Han ble en ettertraktet pedagog og en ivrig forkjemper for amatørenes musikkutøvelse.

I mars 1931 gjestet Hindemith Oslo-Filharmonien (daværende Filharmonisk Selskaps Orkester) som bratsjsolist i sitt eget verk Kammermusikk nr. 5, med Georg Schnéevoigt som dirigent.

I 1934 ble hans verker forbudt av naziregimet. Det ble dermed vanskelig for ham å virke i hjemlandet. I 1935 ble han kalt til Tyrkia for å organisere musikklivet der etter vestlig mønster. I årene 1937–1939 foretok han tre konsertreiser til USA. Han bosatte seg i USA i 1940 og ble sjef for musikkavdelingen ved Yale University. Han ble amerikansk statsborger i 1946. Etter 1951 virket han vekselvis ved Yale og ved universitetet i Zürich, hvor han også var professor.

Stil

I sine første verker var Hindemith påvirket av Johannes Brahms og Max Reger. Senere merkes påvirkningen fra Richard Strauss og Claude Debussy, til han cirka 1920 ble en representant for neoklassisisme og Neue Sachlichkeit (nysaklighet). Fra da av fikk hans verker en mer objektiv karakter, og produksjonen viste en særlig vekt på det kammermusikalske. Samtidig inkluderte Hindemith både filmmusikk, jazzinnslag og mekaniske instrumenter i sin musikk.

Hindemith ble også en viktig representant for den såkalte Gebrauchsmusik (bruksmusikk), som bevisst var rettet mot samfunnets behov for musikk til ulike anledninger, og som hadde konkrete formål. Hindemiths stil ble etter hvert sterkt polyfon, gjerne rytmisk markert, innenfor et tonespråk preget av fri dissonansbruk og utvidet tonalitet. Impulser fant han særlig i eldre musikk, og han knyttet gjerne an til barokkformer og sonatesats.

I 1930-årene ble Hindemiths musikk mer klanglig avrundet og fastere tonalt organisert. Symfonien og operaen Mathis der Maler (1934–1935) er klare eksempler på dette. Tonalt sett tok Hindemith i hele sitt liv klart avstand fra atonalitet og serielle teknikker.

Skrifter

Hindemith utviklet en egen tonalitetsoppfaning som han begrunnet teoretisk i Unterweisung im Tonsatz (2 bind, 1937–1939). Han utgav lærebøker i musikk og boken A Composer's World (1952).

Hovedverker

Opera

Verk År
Das Nusch-Nuschi 1920
Cardillac 1926, omarbeidet 1952
Neues vom Tage 1929
Mathis der Maler 1934–1935
Die Harmonie der Welt 1957

Ballett

Verk År
Nobilissima Visione 1938
De fire temperamenter 1940

Verker for kor og orkester

Verk År
Das Unaufhörliche (oratorium) 1931
When lilacs last in the door-yard bloom’d (rekviem) 1946

Orkesterverker

Verk År
Mathis der Maler (symfoni) 1934
Symfoni i Ess 1940
Sinfonische Metamorphosen über Themen von Carl Maria von Weber 1943
Symphonia Serena 1946
Sinfonietta i E 1949
Symfoni for janitsjarorkester 1951
Die Harmonie der Welt (symfoni) 1951
Pittsburgh Symphony 1958

Verker for soloinstrumenter og orkester

Verk År
Kammermusikk nr. 2 for klaver og tolv instrumenter 1921
Kammermusikk nr. 4 for fiolin og kammerorkester 1925
Kammermusikk nr. 5 for bratsj og kammerorkester 1927
Bratsjkonsert 1930
Der Schwanendreher for bratsj og lite orkester 1935
Trauermusik for bratsj og strykeorkester 1936
Fiolinkonsert 1939
Cellokonsert 1940
Klaverkonsert 1945
Klarinettkonsert 1947
Hornkonsert 1949
Konsert for trompet, fagott og strykere 1949

Kammermusikk

Verk År
Syv strykekvartetter 1915–1945
Kleine Kammermusik (for blåsekvintett) 1922
Kvartett for klarinett, fiolin, cello og klaver 1938
Fire sonater for fiolin og klaver 1918–1939
To sonater for bratsj og klaver 1919, 1939
To sonater for cello og klaver 1919, 1948
Sonate for viola d'amore og klaver 1923
Sonate for fløyte og klaver 1936
Sonate for obo og klaver 1938
Sonate for fagott og klaver 1938
Sonate for klarinett og klaver 1939
Sonate for trompet og klaver 1939
Sonate for horn og klaver 1939
Sonate for engelsk horn og klaver 1941
Sonate for trombone og klaver 1941
Sonate for kontrabass og klaver 1949
Sonate for tuba og klaver 1955

Klaververker

verk år
Sonate 1917
Tre sonater 1936
Sonate for firhendig klaver 1938
Sonate for to klaver 1942
Ludus tonalis 1942

Sang

verk år
Das Marienleben 1922–1923, omarbeidet 1936–1948

Annet

verk år
To sonater for solobratsj 1919, 1922
Sonate for solocello 1923
To sonater for solofiolin 1924
Tre sonater for orgel 1937–1940

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Kommentarer