Paul Klee – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Paul Klee

Uttale

kle:

Født

18. desember 1879, Münchenbuchsee, (Kantonen Bern) Sveits

Død

29. juni 1940, Muralto, Locarno, Sveits

Paul Klee var en tysk-sveitsisk maler, grafiker og kunstteoretiker. Han ble utdannet under Franz von Stuck i München i 1898–1901. Han debuterte med en serie groteske og fantasifulle allegorier, både med et humoristisk og satirisk preg. Allerede her er grunntonen i hans kunst slått an. Han mottok så impulser fra James Ensor, Paul Cézanne og Vincent van Gogh. I 1912 drog han til Paris og studerte Picassos kubisme og Robert Delaunays fargelære. Klees kunst var fremdeles figurativ, men usedvanlig fri og fantasifull, delvis preget av fin-de-siècle-stemningen og art nouveaus linjerytmikk.

I årene før den første verdenskrig utviklet han helt og holdent sin personlige, halvt surrealistiske, halvt abstrakte stil. I 1921 ble han lærer i glassmaleri ved Bauhaus-skolen og utgav Pädagogisches Skizzenbuch (1925). Utover i 1920-årene benytter han mer og mer et punktaktig malerisk formspråk, der prikker og streker plutselig danner temperamentsfulle konsentrasjoner i billedflaten. Årene 1921–30 var han lærer ved Bauhaus i Weimar og Dessau. Fra 1930 var han professor i Düsseldorf, men vendte 1933 tilbake til Sveits. I den senere periode av hans liv må hans kunst sees i sammenheng med surrealismens utvikling.

Klee ble aldri helt abstrakt i sin kunst, det er alltid tingens grunnform som danner utgangspunktet for hans abstraksjon. Ut fra denne kan han utvikle de mest fantasifulle visjoner, ofte i en subtil og underfundig strek mot mer nøytral bakgrunn. Han dyrket også den frie assosiasjons muligheter, slik at fantasien med hans intellektuelle særdrag fikk fritt spillerom. Hans teknikk kunne være meget komplisert med bruk av olje, tempera, tusj og akvarell i samme maleri.