tempera – Store norske leksikon (original) (raw)

Tempera er en maleteknikk med temperafarger. Malingen blir laget ved innblanding av pigment i spesielle emulsjoner, for eksempel egg-, kasein-, olje- eller voksemulsjoner, eller også blandinger av disse. Tempera brukes som oftest til dekorativ maling eller malerier.

Faktaboks

Uttale

tˈempera

Også kjent som

temperafarge, temperamaling

Temperamaleri er kjent helt tilbake til antikken. Sør for Alpene var eggtempera den vanligste typen maling inntil oljemaleriet ble dominerende på 1400-tallet. Nord for Alpene ble olje benyttet som bindemiddel langt tidligere.

De viktigste typer er eggtempera, eggoljetempera og kaseintempera. Malingen kan brukes på nesten all slags bunn, men først og fremst på puss, tre eller lerret. Den kan også brukes som undermaling for oljemaleri. Teknikken gir en matt glans.

Temperafargene er vanskelige å behandle på grunn av uberegnelige forandringer som kan skje under tørking og fernissering. Teknikken har likevel også vært brukt i nyere norsk veggmalerier, for eksempel av Hugo Lous Mohr i Oslo Domkirke og av Reidar Aulie og Karl Høgberg i Oslo Rådhus.