Perus geografi – Store norske leksikon (original) (raw)

Peru er Sør-Amerikas tredje største land. Tradisjonelt inndeles landskapet i tre langsgående topografiske regioner: den tørre kystsletta i vest, høylandet med Andesfjellene i midten og tropisk regnskog i Amazonasbekkenet i øst. Selv om kystregionen bare utgjør tolv prosent av det totale landskapet, er det her havnene og hovedbyene ligger.

I nord er Andesfjellene fjellkjeder med dype lengdedaler, i sør mer kompakte høyfjellsplatåer 3500–5500 meter over havet. Store granittmassiver ligger mellom og danner ofte de høyeste partiene, som ellers gjerne er vulkankjegler. Bruddsonene mot Stillehavet forårsaker ofte kraftige jordskjelv. Den 180 kilometer lange kjeden Cordillera Blanca har Perus høyeste topp, Huascarán (6768 meter over havet), og går lenger sør over i Cordillera Occidental.

Vannskillet ligger bare 100–200 kilometer fra Stillehavskysten, og alle større elver (Marañón, Huallaga, Ucayali, Apurímac) renner mot øst, hvor de bryter gjennom fjellkjedene Cordillera Central og Cordillera Oriental i mektige kløfter. Her ligger den kjente fossen Goctafallene, med fall på til sammen 771 meter. Deretter krysser de i meandrer det store østlige lavlandet, som mest består av yngre avleiringer. De korte vestvendte elvene har lagt opp store elvevifter av sand og grus på den smale kystsletta.