Pierre-Auguste Renoir – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Pierre-Auguste Renoir

Auguste Renoir

Uttale

rənoˈa:r

Født

25. februar 1841, Limoges, Frankrike

Død

3. desember 1919, Cagnes-sur-Mer, Frankrike

Pierre-Auguste Renoir, fransk maler og billedhugger, far til Jean Renoir. Han var impresjonismens betydeligste figurmaler og en av de fremste kvinneskildrere i fransk kunst. Bildet er fra circa 1875.

1875

Roernes frokost, malt mellom 1880 og 1881, er et av Renoirs mest kjente bilder. Bildet viser Renoirs venner: kunstnere og deres modeller. På mesterlig vis malte Renoir glitrende og blankt bestikk og glass, og bildet avslører også impresjonismens behandling av hvitfarger, som skifter karakter etter stofflighet og lysforhold.

Husken fra 1876 er et av mange av Renoirs mesterverk som ble malt i løpet av 1870- og 1880-årene. Musée d'Orsay i Paris.

Pierre-Auguste Renoir var en fransk maler og skulptør og regnes som en av de viktigste impresjonistiske kunstnere. Blant hans mest berømte verk finner vi Dans ved Moulin de la Galette, Roernes frokost, I teaterlosjen og Paraplyene. Renoir var blant grunnleggerne av impresjonismen, men i motsetning til for eksempel vennen Claude Monet, som konsentrerte seg om landskapsstudier, dedikerte Renoir seg først og fremst til portrettmaleri, kvinneakt og lystige scener fra sosiale sammenkomster.

Stil

Motivene er gjerne idylliske, men Renoirs kunst var likevel revolusjonerende både i teknikk og uttrykk. Som andre impresjonister gikk han vekk fra den klassiske kunstens dempede koloritt og skjematiske oppbygging. I stedet malte han med sterke, lysende farger og fant motiver i sin egen samtids Paris. Renoirs bilder skildret det moderne bylivet, overklasse og arbeiderklasse, hverdagsscener og sosietetsliv, landskapsskildringer, portretter og kvinneakter.

I løpet av en lang og svært produktiv karriere endret Renoir malerstil flere ganger. Han ble etterhvert svært opptatt av italiensk renessansekunst og barokkens mestere, og trakk seg ut av impresjonistmiljøet. Fra denne perioden av var det linjeføring og form som interesserte han mest, men vi ser fortsatt tydelige spor av impresjonisme i hans senere verker.

På sine eldre dager ble Renoir hardt rammet av revmatisme. Likevel mistet han ikke verken mot eller ambisjoner og fortsatte å male lysende, fargesterke bilder til det siste. I tillegg til malerier laget han også skulpturer med hjelp fra assisterende kunstnere.

Påvirkning

Renoir inspirerte kunstnere som Pablo Picasso og Henri Matisse og sees gjerne som den siste store skildreren av den ideelle sanselige kvinneskikkelsen, med forbilder i Rafael, Peter Paul Rubens og Jean Auguste Dominique Ingres' kunst. Han er representert ved Nasjonalgalleriet i Oslo med maleriet Etter badet (1885), skulpturen Den seirende Afrodite og relieffet Paris' dom, begge fra 1916.

Bakgrunn

Renoir ble født i Limoges 25. februar 1841. Faren jobbet som skredder, og da Pierre Auguste var 14 år, flyttet familien til Paris, der faren håpet å finne mer arbeid. Renoir ble tatt opp som lærling i et firma som spesialiserte seg på porselensmaling. Porselenet ble dekorert med små blomster, idylliske landskapsscener, og ikke minst profilen til Marie Antoinette, som var svært populær. Det var under tiden i dette firmaet at grunnlaget for Renoirs lysende, nesten perlemorsskimrende malerstil ble dannet. Delikate overganger og porselenslignende glatthet ble senere et av Renoirs varemerker.

Han ble også påvirket av rokokkokunstens følsomme og sanselige fremstillinger av kvinner, stoffer og blomster, slik vi ser hos kunstnere som Jean-Honoré Fragonard og François Boucher. Med en unik sans for form og farge utmerket Renoir seg i porselensfirmaet.

Som direkte følge av den andre industrielle revolusjonen, mistet Renoir jobben, da det nå ble mulig å trykke motiv rett på porselenet. Den unge kunstneren begynte å dekorere vifter og kirkebannere i stedet. I pauser og på fritiden var han innom Louvre-museet for å male etter antikke skulpturer og beundre verk av de store mesterne. Renoirs talent ble raskt videreutviklet da han i 1862 ble tatt opp i kunstneren Charles Gleyres' studio på det prestisjefylte École des Beaux-Arts. Her studerte han til 1864.

Gjennom undervisningen ble han god venn med Claude Monet, Frédéric Bazille og Alfred Sisley. Monet var spesielt viktig for Renoir, både som venn og kollega. Sammen begynte de alle snart å male i Fontainebleau-skogen, og sommeren 1869 malte Renoir og Monet ved La Grenouillère – et rekreasjonsområde utenfor Paris med båt- og badeliv. Ved hjelp av brede, løse penselstrøk og en lysende, fargesterk palett fanget de sollysets stadig skiftende effekt på det bølgende vannet. Disse studiene markerer et viktig punkt i utviklingen av det impresjonistiske maleriet, og skildring av vann og båtliv finnes hos samtlige impresjonistiske kunstnere.

1870-årene var en fruktbar periode i Renoirs kunstnerskap, og i løpet av denne tiden malte han mange landskapsmotiver. Men han arbeidet aldri intenst med friluftsmaleriet, slik Monet gjorde. Renoir foretrakk å male mennesker, bylandskap og festlig idyll og skal ha uttalt at «naturen leder kunstneren inn i ensomheten; jeg vil bli blant menneskene.»

Kunst spilte en svært viktig rolle i Frankrike i Renoirs samtid. Synet på hva som kunne betegnes som god kunst, var imidlertid snevert hos det kjøpekraftige publikum. Blant den øvre middelklassen og borgerskapet var det generelle synet at kunst skulle være vakkert og behagende. Mange kunstnere levde godt på å møte denne kundegruppens preferanser. Bildene ble utstilt på salonger og i boudoirer, teaterfoajaeer og restauranter, altså steder der de finere sirkler av mennesker møttes. Hvert år valgte juryen på Salongen, som hovedsakelig besto av professorer fra kunstakademiet, ut over 2500 kunstverk, og deres vurderinger ble veiledende for publikum.

De tidlige impresjonistiske maleriene passet ikke inn i dette strengt akademiske kunstsynet. Bildene ble som oftest refusert hos Salongen. I 1874 var de unge avantgarde-kunstnerne lei av den stadige avvisningen, og sammen med Monet, Sisley og Berthe Morisot organiserte Renoir en egen utstilling. Noen økonomisk suksess ble den ikke, men de unge kunstnerne gjorde seg for alvor bemerket i kunstmiljøet og blant et velstående publikum med avantgarde-sympatier. På den andre impresjonistutstillingen i 1876 stilte Renoir ut 15 verk. Hans mest kjente bilde fra denne tiden er kanskje Dansen ved Moulin de la Galette (1876).

Gjennom forleggeren Georges Charpentier ble Renoir introdusert for den øvre middelklassen, og her fikk han mange portrettoppdrag, særlig av kvinner og barn. Et godt eksempel på dette er bildet Madame Charpentier og hennes barn, malt i 1878, som også gjorde stor suksess på Salongen i 1879.

Mesterverk

Mange av Renoirs mesterverk ble malt i løpet av 1870- og 1880-årene. Blant disse finner vi La Loge (Teaterlosjen) (1874), Dans ved Moulin de la Galette (1876), Husken (1876), _Roernes frokos_t (malt mellom 1880 og 1881), i tillegg til sjarmerende portretter som Mlle. Irène Cahen d’Anvers (1880) og To søstre (på terrassen) (1881).

Kvinnefremstillinger

Teaterlosjen fra 1874 er et av Renoirs mesterverker.

Renoir er særlig kjent for sine sanselige malerier av kvinner. I begynnelsen var han inspirert av Gustave Courbets kvinneakter, men teknikken ble snart friere og mer følsom. Han malte aldri uten modell og fant sine moderne Venus-skikkelser i så vel vaskejenter og servitriser som blant overklassens elegante kvinner. Felles for bildene er en betoning av feminin ynde og en streben etter å fange den enkelte kvinnes personlighet. Renoirs varme og sympatiske fremstilling av kvinnen står i tydelig kontrast til for eksempel kollegaen Edgar Degas' objektive og vitenskapelige prosjekt.

Portretter

Kunstnere som Edgar Degas, Gustave Courbet og Édouard Manet kom alle fra velstående familier og var derfor ikke økonomisk avhengige av sin kunst. Dette gjorde at de kunne ta flere sjanser innen maleriet. Renoir, derimot, kom fra en fattig bakgrunn og hadde økonomiske problemer store deler av livet. For å overleve som kunstner var han avhengig av bestillingsverk og malte mange portretter for borgerskapet. Innenfor disse rammene utviklet han like fullt sin helt særegne stil, som slett ikke sto tilbake for de andre impresjonistenes arbeider hverken når det det gjaldt fargebruk eller teknikk.

Hverdag og fest

Dansen ved Moulin de la Galette, malt i 1876, er et godt eksempel på Renoirs skildring av hygge og selskapelighet. Renoir bodde selv en tid på Montmartre i Paris og hadde god utsikt til dette området, hvor pariserne samlet seg til fest og dans hver søndag i sommerhalvåret.

Mange av Renoirs mest kjente malerier skildrer harmoni og det gode liv. Et godt eksempel på dette er et av Renoirs mest kjente bilder, Roernes frokost, malt mellom 1880 og 1881. Bildet viser Renoirs venner – kunstnere og deres modeller – gruppert rundt et bugnende fransk frokostbord. Her beskrives aktivitet, ungdommelighet og livlig samtale, og bildet gir et innblikk i det bohemske kunstnermiljøet i Paris. På mesterlig vis malte Renoir glitrende og blankt bestikk og glass, og bildet avslører også impresjonismens behandling av hvitfarger, som skifter karakter etter stofflighet og lysforhold.

Montmartre

Et annet godt eksempel på Renoirs skildring av hygge og selskapelighet er bildet Dansen ved Moulin de la Galette, malt i 1876.Renoir bodde selv en tid på Montmartre i Paris og hadde god utsikt til dette området, hvor pariserne samlet seg til fest og dans hver søndag i sommerhalvåret. I sitt maleri skildret Renoir en stor gruppe unge mennesker, kledd i sine fineste sommerantrekk. De danser, drikker, flørter og samtaler, under sollysets flyktige spill. Til tross for at disse maleriene ikke egentlig kan regnes som frie, spontane studier, gir de en utmerket beskrivelse av det moderne bylivet i impresjonismens Paris.

En ny retning

Renoirs store maleri Baderne, som i dag henger i Louvre, ble ferdigstilt i 1918.

Renoirs ønske om å utvikle nye teknikker ses tydelig i bildet Paraplyene, malt over flere år tidlig på 1880-tallet, hvor komposisjonen har en strammere formal oppbygging enn i tidligere malerier.

I 1881 reiste Renoir til Italia. Etter møte med den italienske renessansens mange mesterverk fikk Renoirs malerier et stammere og mer klassisk uttrykk. I stedet for å påføre malingen i små strøk av farger la han fargen i myke lag. Likevel bar maleriene fortsatt preg av impresjonisme, og kunsten hans fra denne perioden kan sees som en syntese mellom klassisk linjeføring og impresjonistisk letthet. På vei hjem fra Italia besøkte Renoir Paul Cézanne i L’Estaque, nær Marseille, og fikk styrket troen på sin nye tilnærming til maleriet. Cézanne hadde selv gått bort ifra impresjonismens formoppløsning og utviklet en egen, mer strukturell stil. Som Cézanne ønsket også Renoir å utvikle nye teknikker. Dette ses tydelig i bildet Paraplyene, malt over flere år tidlig på 1880-tallet, hvor komposisjonen har en strammere formal oppbygging enn i tidligere malerier.

Familie

Han oppholdt seg i lange perioder i sør med sin kone, Aline, og deres tre sønner Pierre (født 1885), Jean (født 1894, som senere ble en av Frankrikes største filmregissører) og Claude (Coco, født 1901). Huset i Cagnes, Les Collettes, som Renoir fikk bygget i 1907, ble en viktig havn for hans arbeid og familieliv.

Offisiell anerkjennelse

Videre i sitt kunstnerskap konsentrerte Renoir seg om å kombinere det han hadde lært i sine impresjonistiske år med en mer tradisjonell måte å påføre malingen på lerretet. Resultatet ble malerier i tradisjonen av Tizian, Fragonard og Boucher, som han beundret. Han fikk mye skryt for verkene, som han viste i en seperatutstilling med 70 verk i 1892. Utstillingen var organisert av kunsthandleren Paul Durand-Ruel, som var svært begeistret for Renoir og hadde støttet ham gjennom karrieren. Renoirs første offisielle anerkjennelse kom da den franske stat kjøpte maleriet Ved pianoet i 1892.

Sykdom

Ettersom Renoirs artrose forverret seg, fant han det stadig vanskeligere å holde penslene, og til slutt måtte han feste dem til armene for å klare å male. Han begynte å arbeide med skulpturer i håp om å uttrykke sin kreativitet gjennom modellering, men også her behøvde han hjelp og ble assistert av de to unge kunstnerne Richard Gieino og Louis Morel, som arbeidet under hans instruksjoner. I 1917 fikk Renoir besøk av en ung kunstner, Henri Matisse, som senere videreførte hans ideer om farger i en ny kunsthistorisk retning.

Til tross for alvorlige fysiske utfordringer fortsatte Renoir å jobbe helt til det siste året av sitt liv. Hans store maleri Baderne, som i dag henger i Louvre, ble ferdigstilt i 1918.

Renoir døde i Cagnes den 3. desember 1919. Han ble 78 år og er i dag anerkjent som en av de viktigste franske malerne.

Et utvalg hovedverker

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

• Anderson, Janice (1994). The Life and Works of Renoir, Parragon Book Service Limited

• H. Feist, Peter (2000). Renoir. A Dream of Harmony, Benedikt Taschen Verlag

• Pach, Walter (1983). Renoir. Harry N. Abrams, Inc., Publishers

• Gruitrooy, Gerhard (1998). Renoir, Forsythia

• Harrison, Charles, Paul Wood, Jason Gaiger ed. (2015). Art in Theory. 1815- 1900: An Anthology of Changing Ideas, Blackwell Publishing

• Gombrich, E. H. (1995). The Story of Art, Phaidon Press

• Simonnæs, Per (1998). Jakten på det skjønne: Impresjonismens Paris, Grøndahl Dreyer

• 
  Claude Monet var viktig for Renoir, både som venn og kollega, men han arbeidet aldri intenst med friluftsmaleriet, slik Monet gjorde.

• 
  To søstre, 1881

• 
  Portrett av Irène Cahen d'Anvers, 1880

• 
  Jenter ved pianoet, 1892

• 
  Danseren, 1874

• 

• 
  Ved vannet, 1880

• 
  Jente som fletter håret sitt, 1885

• 
  Julie Manet med katt, 1887

• 

Faktaboks

Pierre-Auguste Renoir

KulturNav-ID

3fe5453f-78c9-40b0-a0f7-233a57cd63ef

Kommentarer