Marseille – Store norske leksikon (original) (raw)
Marseille. Fra den gamle havnen Vieux-Port. Her finnes byens eldste bebyggelse. På høyden i bakgrunnen troner kirken Notre-Dame-de-la-Garde fra 1800-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Marseille er en by i Frankrike som er hovedstad i regionen Provence-Alpes-Côte d'Azur og i departementet Bouches-du-Rhône, ved en bukt av Middelhavet øst for Rhône-deltaet. Bykommunen er Frankrikes nest største og har 870 321 innbyggere (2020). Storbyområdet, som også inkluderer Aix-en-Provence, har 1 618 479 innbyggere (2020).
Næringsliv
Marseille har helt siden antikken vært en viktig havneby, og er i dag Frankrikes største og Europas femte største havneby. Viktige båtruter forbinder Marseille med Korsika, Nord-Afrika, Midtøsten og Øst-Afrika med flere. Det ligger en internasjonal lufthavn (Marignane) 28 kilometer nordvest for byen.
Byen er ellers en viktig handels-, administrasjons- og industriby. Dens mer tradisjonelle industribransjer er næringsmiddelindustri (blant annet produksjon av sukker, vegetabilske oljer og møllevirksomhet), kjemisk industri (blant annet produksjon av maling, såpe, sprengstoff, kunstgjødsel), sement- og tekstilindustri. Det er ellers jern- og metallindustri, med produksjon av aluminium og jern og stål, og verkstedindustri med blant annet skips- og flyindustri. Det mest markerte trekk i byens industrielle utvikling er utbyggingen av oljehavner, -raffinerier og petrokjemisk industri vest for byen, blant annet i Fos-sur-Mer og Lavéra. Marseille har universitet og en rekke vitenskapelige institusjoner som marin-biologisk stasjon, zoologisk hage, observatorium, arkeologisk museum og så videre.
Geografi
Mens Rhône-deltaet og kysten av Languedoc er sandet og mangler naturlige havner, når fjellet helt frem til kysten ved Marseille, som derfor tidlig ble den dominerende havnebyen i Sør-Frankrike. Den eldste bydelen ligger rundt den gamle, trange havnen, Vieux-Port, som nå er fiske- og småbåthavn. Ved innløpet ligger de gamle fortene St.-Jean og St.-Nicolas. Fra Vieux-Port går den store forretningsgaten La Canebière østover mot Palais Longchamp. På tvers av denne gaten går Cours Belsunce-Rue de Rome, som mot sør går over i den praktfulle Avenue du Prado. Fra den søndre bydelen fører den vakre strandpromenaden La Corniche Président-J.-F.-Kennedy nordover mot Vieux-Port.
På fjellet innenfor har kirken Notre-Dame-de-la-Garde en dominerende beliggenhet; den er bygd i 1864 i neobysantinsk stil. Av samme alder er den store domkirken nord for Vieux-Port (Cathédrale de la Major). Palais Longchamp rommer kunstmuseum i den ene fløyen og arkeologiske samlinger i den andre. Like utenfor Marseille ligger tre kystøyer, på en av dem ligger Chateau d'If, tidligere et beryktet fengsel.
Historie
Marseille ble anlagt rundt 600 fvt. av greske kolonister fra Fokaia i Lilleasia og kalt Massalia. Byen regnes som den nest eldste byen i Frankrike, etter Béziers. Den ble et knutepunkt for handelen i det vestlige Middelhavet, og gav greske kulturimpulser nordover i Gallia. Senere ble byen erobret av Caesar i 49 fvt. og kalt Massilia. Så kom den under frankisk styre og under Burgund, før den ble selvstendig i 1214, og korstogene fremmet byens vekst. I 1245 ble den igjen erobret av Karl av Anjou, i 1481 lagt inn under den franske kongen, men med selvstyre til 1660.
Under revolusjons- og napoleonskrigene led byen store tap. Med den franske erobringen av Algerie i 1830-årene begynte en ny oppgangstid for Marseille. I 1850-årene fikk byen jernbaneforbindelse med Paris. Åpningen av Suezkanalen i 1869 og utvidelsen av det franske koloniriket i Nord-Afrika fremmet ytterligere byens utvikling. Bebyggelsen har bredt seg østover i det kuperte kalksteinlandskapet. I 1943, under andre verdenskrig, ødela tyskerne hele den gamle bebyggelsen nordøst for Vieux-Port, unntatt rådhuset fra 1600-tallet. I 1944 ble havneanleggene systematisk sprengt av tyskerne, og 170 skip ble senket.
Ved arkeologiske utgravninger her er det gjort interessante funn fra oldtidens Marseille.