Plautus – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Plautus

lat. Titus Maccius Plautus

Uttale

plˈautus

Født

250 fvt.

Død

184 fvt.

Plautus var en romersk komediedikter fra Sarsina i Umbria. Av de 130 komediene som ble tilskrevet Plautus, skilte Varro (116–27 fvt.) ut 21 som utvilsomt ekte. 20 av disse er bevart. De fleste synes å være oppført i Roma mellom 205 fvt. og dikterens død.

Plautus har i hovedsak bearbeidet greske komedier fra «den nye komedie»; fire har Menander som forbilde. Plautus' styrke var situasjonskomedien og den enkelte scene hvor han boltrer seg med vittige innfall. I forhold til originalene er han langt friere enn Terents. Han legger ofte inn scener fra andre stykker (kontaminasjon) eller utformer dem på fritt grunnlag. Den romerske koloritt er sterk, slave- og parasittrollene er utvidet.

Plautus har stadig inspirert senere komediediktere, blant andre Molière (Amphitruo, Aulularia, Krukka, i L'avare), Shakespeare (Menaechmi i Comedy of Errors), Lessing (bearbeidet Trinummus, De tre pengestykkene) og Holberg (Miles gloriosus, Den stortalende soldat, i Jacob von Tyboe; Mostellaria, Gjenferdet, i Abracadabra).