Potsdamavtalen – Store norske leksikon (original) (raw)

Attlee, Truman og Stalin

Potsdamavtalen er forhandlingsresultatet frå Potsdamkonferansen som var toppmøtet mellom sigersmaktene etter den andre verdskrigen.

Møtet vart heldt på Schloss Cecilienhof i Potsdam frå 17. – juli til 2. august 1945. Dei som forhandla var Storbritannias statsminister Winston Churchill (han vart avløyst av den nyvalde statsministeren Clemet Attlee 28. juli), USAs president Harry S. Truman og Sovjetunionens statssjef Josef Stalin. Frankrike deltok ikkje i forhandlingane, men slutta seg til innhaldet i avtalen 7. august 1945.

Innhaldet i avtalen

Avtalen regulerte Tyskland si stilling etter krigsnederlaget. Dei viktigaste punkta som vart nedfelt i protokollen etter konferansen handla om desse spørsmåla:

  1. Regulering av sigersmaktenes okkupasjon av Tyskland.
  2. Krigsskadeerstatning.
  3. Behandling av krigsforbrytarar.
  4. Grenseforskyving av den tysk-polske grensa til Oder-Neisse-linja.
  5. Utvising av tyskarar frå dei tidlegare tyske aust-områda og frå Tsjekkia og Ungarn.

Potsdamavtalen vart til ein arbeidsinstruks for det allierte kontrollrådet som styrte Tyskland etter krigsnederlaget. Arbeidet deira blir omtalt som 4-D-programmet fordi dei fire mest sentrale arbeidsområda alle byrja med bokstaven d:

Juridisk stilling

Potsdamavtalen er å forstå som ei felles intensjonserklæring frå sigersmaktene etter den andre verdskrigen. Den har ikkje status som ein folkerettsleg bindande avtale.

Les meir i Store norske leksikon

Kommentarar