Rákóczi – Store norske leksikon (original) (raw)

Rákóczi var en ungarsk uradelsslekt som er kjent siden 1000-tallet. Slekten, som var en av Ungarns største magnatslekter, eide blant annet borgen Sárospatak nord for Tokaj. Slekten er nå utdødd.

Faktaboks

Også kjent som

Rakoczi, Rákoci, Rákóczy

Zsigmond Rákóczi (1544–1608), som var fyrste av Transilvania fra 1607, tilhørte den store gruppen av den ungarske adelen som bekjente seg til kalvinismen. Fra ham stammer flere grener av slekten. Hans yngste sønn György Rákóczi 1 (1593–1648), fyrste av Transilvania fra 1630, var far til György Rákóczi 2 (1621–1660), fyrste av Transilvania fra 1648 til 1657. Sistnevntes sønn, Ferenc Rákóczi 1 (1645–1676), deltok i en sammensvergelse mot huset Habsburg og konverterte til katolisismen. Hans posthume sønn Ferenc Rákóczi 2 (1676–1735) var fyrste av Transilvania fra 1704 og leder (dux) for den ungarske konføderasjonen fra 1705. Hans sønner var József Rákóczi 1 (1700–1738), fyrste av Transilvania fra 1737 til 1738, og György Rákóczi 3 (1701–1756), slektens siste mann.