uradel – Store norske leksikon (original) (raw)
Uradel er den eldste adelen i et område. De uradelige familienes historie kan følges tilbake til de tidligste skrevne kilder, i Italia, Nord-Spania, Frankrike og Tyskland tilbake til 800-tallet eller enda tidligere. Slike førføydale slekter stammer sannsynligvis fra eldre høvdingslekter. Imidlertid finnes det uradelige slekter som man ikke har opplysninger om før på 1400- og 1500-tallet.
I Europa
I Frankrike regnes cirka 1500 av landets om lag 3500 adelsslekter til uradelen. Også den tyske uradel er svært tallrik. I Storbritannia finnes det bare to engelske slekter som kan føres tilbake til tiden før den normanniske erobringen i 1066, nemlig slektene Arden og Berkeley, mens mange klanhøvdinger i Skottland og Irland tilhører uradelen.
I Ungarn stammer noen uradelsslekter fra madjarhøvdinger som levde på 900-tallet, mens uradelen i Polen ofte ikke kan følges lenger tilbake enn til 1500. I andre deler av Europa, for eksempel Baltikum og Finland, stammer uradelen for en stor del fra innvandrede tyske og svenske slekter, uten at det kan fastslås når innvandringen fant sted.
I Skandinavia
Den svenske uradelen er ganske tallrik, og omfatter blant annet slektene Beck-Friis, Bielke, Bonde, Gyllenstierna, Leijonhufvud, Lilliehöök, Natt och Dag, Oxenstierna, Posse, Rålamb, Stenbock, Thott og Trolle.
I Danmark er slektene Arenfeldt, Bille, Brockenhuus, Holck, Huitfeldt, Høeg, Juel, Juul, Krabbe, Kaas, Rosenkrantz, Sehested, Skeel og Vind uradelige. Av disse er slektene Bille, Huitfeldt, Juel og Kaas representert i Norge.
Av den opprinnelig tallrike norske uradel er det bare Sudreimsætten (Roos af Hjelmsäter) og antagelig slekten Galtung som har overlevd i adelig stand til vår tid. Ellers har mange gamle uradelsslekter overlevd i bondestand (Skanke og Teiste med flere).