Røst – kommune i Nordland – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Administrasjonssenter

Røstlandet

Fylke

Nordland

Innbyggertall

460 (2024)

Landareal

10 km²

Høyeste fjell

Storfjellet (259 moh.)

Innbyggernavn

røstværing

Målform

bokmål

Kommunenummer

1856

Kommunevåpen

Røst kommune i Nordland fylke.

Røst er en øykommune som ligger i Nordland fylke, lengst vest i Lofoten. Røst er fylkets minste kommune i utstrekning og den tredje minste i folketall (etter Træna og Vevelstad).

Kommunen består av mange øyer. Administrasjonssenteret ligger på den største av øyene, Røstlandet.

Natur og geologi

Fra Røstøyane landskapsvernområde lengst sørvest i Røst kommune sett sørover fra fuglefjellet på øya Storfjellet. Bak i bildet ses øyene Sandøya (til høyre) og Ellevsnykan (til venstre) og bak disse Trenykan.

Røst er et øyrike med mer enn 300 øyer, holmer og skjær. Røstlandet er størst (3,6 kvadratkilometer), men øya er lav, med høyeste punkt kun 11 meter over havet. Også de mindre øyene omkring er flate, mens flere av øyene i sørvest har bratte fjell og svært begrenset strandflate. Det høyeste punktet i kommunen er Storfjellet (259 meter over havet), som ligger på øya med samme navn. Det finnes ingen skog i kommunen, men mange av øyene er gresskledte.

Som følge av sin beliggenhet ytterst i havgapet, med lite trafikkstøy og annen påvirkning, har millioner av sjøfugl slått seg ned her. Røst er kjent for sine fuglefjell (Vedøy, Storfjellet og Nykan, som består av Ellefsnyken, Trenyken og Hernyken). Her hekker mest lundefugl, men også krykkje, alke, lomvi og skarv, samt sjeldenheter som havsvale og stormsvale. Sjøfuglbestanden varierer en del, og dette er hovedsakelig som følge av variasjoner i tilgangen på sildeyngel i havet. På Hernyken er det en forskningsstasjon som forsker på sjøfugl.

På slutten av 1930-tallet ble det satt ut ulike arter med pingviner på Røst. Disse var hentet fra Antarktis, og man skulle teste om de kunne etablere seg i nordnorsk klima. I 1936 ble det satt ut kongepingvin, og to år senere ble det forsøkt med gullpingvin og kappingvin. Enkelte av de utsatte fuglene overlevde noen år, men man fikk ikke etablert en stamme.

Berggrunnen består i hele kommunen av bergarter fra prekambrium. Det er granitt og granodioritt på det aller meste av Røstlandet og på småøyene i nordøst, og glimmerskifer og glimmergneis på Langneset/Klubben lengst nordvest på Røstlandet, samt på øyene i sør og vest.

Verneområder

Røst har flere vernede områder. Røstøyan landskapsvernområde med dyrelivsfredning er det største vernede området, og det omfatter øyområdet sørvest i kommunen. Totalt består det av 69,9 kvadratkilometer, hvorav 2,9 kvadratkilometer er på land. I dette inngår Nykan naturreservat.

Ellers finnes et gruntvannsområde nordvest på Røstlandet, som har en betydelig vadefuglbestand. Dette området er fredet som Røstlandet naturreservat. Her er det innenfor kysten et landskap med strandeng og myr- og sjøområder, og med lynghei lenger inne. Naturreservatet grenser i øst inn mot flyplassen på øya.

Klima

Beliggenheten langt ute i havet gjør Røst til en værhard kommune, med mye vind og nedbør, og med kjølig sommer, mens Golfstrømmen sørger for mild vinter.

Høyeste temperatur målt ved Røst lufthavn de siste 60 årene stammer fra 2018, da det ble målt 23,1 grader Celsius. Den laveste målte temperaturen er −12,4 °C, som ble målt i 1966. Middeltemperaturen på Røst gjennom året ligger på i overkant av 6 °C for tiårsperioden 2011–2021.

Skomvær fyr helt i sørvest av kommunen har en normaltemperatur i januar på 1,1 °C.

Gjennomsnittlig årsnedbør på Røst de siste 100 årene (1921–2021) ligger på 713 millimeter.

Bosetning

Folketall - Røst

Kilde:SSB

Bosetningen i Røst kommune finner en på øst- og sørsiden av Røstlandet, samt på enkelte småøyer i sørvest. Disse øyene er forbundet med Røstlandet via moloer og broer. Rundt 80 prosent bor på Røstlandet og 20 prosent på de mindre øyene.

Det er ett tettsted i kommunen (ifølge Statistisk sentralbyrås definisjon): Røstlandet med 331 innbyggere (2023). 72 prosent av innbyggerne i kommunen bor her. Tettstedet er 0,6 km².

Folketallet i Røst kommune holdt seg relativt stabilt eller økte noe fra kommunen ble opprettet i 1928 med 722 innbyggere, og frem til begynnelsen av 1980-tallet. Enkeltåret med høyest folketall er 1967, da kommunen hadde 856 innbyggere, som var 19 prosent flere enn i 1928. Deretter gikk folketallet i Røst etter en kort relativt stabil periode inn i en langvarig tilbakegang. I 2021 hadde kommunen 475 innbyggere, som er 45 prosent lavere enn i 1967.

I tiårsperioden 2011–2021 gikk folketallet i Røst ned med gjennomsnittlig 2,0 prosent årlig. Til sammenligning var det en vekst på 0,4 prosent årlig for Lofotkommunene samlet og 0,2 prosent for hele Nordland fylke.

Næringsliv

Lav sol over noen av de mindre øyene.

I alt 21 prosent av arbeidsplassene i kommunen var 2021 i primærnæringene, ytterligere 25 prosent i industri, i dominerende grad i næringsmiddelindustri (fiskeforedling).

Næringsvirksomheten på Røst har tradisjonelt vært bygget opp omkring fiske, og spesielt lofotfisket, som foregår i perioden januar–april. Ellers om året drives hovedsakelig hjemmefiske etter ulike fiskeslag. Fiskeflåten på Røst er en del av en typisk kystfiskekultur med sjarker og skøyter. Nesten alt som fanges leveres til fisketilvirkerne på øya, og fiskemottakene her får også store fangster fra båter fra andre distrikter, båter som under lofotfisket i stor grad holder til på Røst.

Det meste av lofotskreien benyttes til produksjon av tørrfisk som eksporteres, hovedsakelig til Italia. I 2018 tok båtene hjemmehørende på Røst fangster til en førstehåndsverdi på 58,1 millioner kroner, mens det ble ilandført fangster på Røst til en verdi av 231,3 millioner kroner. I begge tilfeller er det hovedsakelig torsk og lignende fiskeslag.

I de senere tiårene har det vært et økende innslag av service- og reiselivsbedrifter på Røst. Jordbruk har mindre betydning i kommunen, men drives i en viss utstrekning i kombinasjon med fiske og har hovedvekt på sauehold. På Røst kan sauene gå ute året rundt.

Kraftforsyningen dekkes ved sjøkabel fra Å på Moskenesøya via Værøy.

Av de bosatte yrkestakerne på Røst har 13 prosent arbeid utenfor kommunen, hvorav de fleste i Bodø, og resterende i de øvrige kommunene i Lofoten, Ofoten og Vesterålen (2021).

Reiseliv og turisme

Hvor lenge de ulike tørrfiskvariantene bør henge, varierer med vær- og tørkeforhold. Som en tommelfingerregel kan man antyde at boknafisken henger i to uker, hjellosingen i seks uker og ferdig tørrfisk i to til fire måneder.

Turisttrafikken har økende betydning i kommunen. Kommunen har en rekke serverings- og overnattingssteder, og blant annet merkes innslaget av rorbuutleie godt. Turismen avspeiles i en vesentlig andel av kommunens arbeidsplasser i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet (2021), som totalt utgjør rundt 24 prosent av kommunens arbeidstakere.

På øya er det mulig å få en omvisning og innføring i «øyas gull» – tørrfisken. I tillegg arrangeres det Lundefestival, og øya har også oppført opera, til minne om den italienske handelsmannen og adelsmannen Pietro Querini, som i 1432 drev i land på Røst med sitt fartøy.

Øya har et rikt friluftsliv, og det er derfor naturbasert turisme som også dominerer i kommunen, med blant annet en mengde turstier og aktiviteter som havfisketurer.

Samferdsel

Kommunikasjonene med bilferje og fly til og fra Røst kommune er hovedsakelig knyttet mot Bodø, samt til en viss grad via Værøy og Moskenes. Det er daglig flyforbindelse med Bodø og Leknes. Det er også daglige ferjeanløp fra/til fastlandet (Bodø) og nabokommunene i Lofoten, Værøy og Moskenes. Ferjekaia ligger helt sør på Røstlandet og er knyttet til fylkesvei 7582. Ferjeturen til Bodø tar rundt fire timer.

Historikk og kultur

Kronologi - Røst

1432

Pietro Querini forliser, og driver i land på Røst

1899

Røst kirke innvies

1928

Røst kommune etableres etter utskilling fra Værøy

1936

Det settes ut kongepingviner på Røst, som et forskningsprosjekt

1986

Røst lufthavn åpnes for trafikk

1986

Kommunevåpenet godkjennes og tas i bruk

2008

Querinihallen åpnes

2018

Litteraturparken Pietro Querini åpnes

Røst ble opprettet som egen kommune i 1928 da den ble skilt ut fra Værøy. Etter dette har kommunegrensene vært uendret.

På Røst finnes flere boplasser fra yngre steinalder. Iøynefallende er gårdshaugene som reiser seg over det flate landskapet som kunstige bakker. Her finnes gravhauger datert tilbake til rundt år 850.

På Storfjellet finnes tuftene av en høvdingegård fra vikingtid eller middelalder. På Sandøya står en bauta til minne om den italienske adelsmannen Pietro Querini, som etter et forlis drev i land her i 1432, og som skrev en historisk beretning om stedet og menneskene.

I 2012 ble det på Røst urframført en opera som hedret Querini, og det avholdes årlige Querinidager, første helga i august.

Ved midtsommers arrangeres også Lundefestivalen, for å ære lundefuglen som har betydd så mye for kommunen. I 2008 åpnet Querinihallen, som er Røst sin kulturstorstue, og Lundefestivalen har blitt holdt her årlig siden åpningen. Festivalen består av konserter med lokale og nasjonale artister.

På Vedøya står en marmorskulptur av den italienske billedkunstneren Luciano Fabro.

Kirker

Røst kirke, fotografert i september 2019.

Røst kirke ble bygget i 1899/1900 og innviet 26. september 1900. Den har et alterskap fra senmiddelalderen. Kirken er en langkirke bygget i tømmer, og den har sitteplass til 278 personer. Det har stått flere tidligere kirker på samme sted.

På Røstlandet står også restene etter øyas eldste kirkested fra cirka 1400, samt ruiner av en steinkirke som ble bygget i 1836.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Røst hører til Nordland politidistrikt, Salten og Lofoten tingrett og Hålogaland lagmannsrett. Kommunen er med i regionrådet Lofotrådet sammen med Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Værøy og Vågan.

Røst kommune tilsvarer soknet Røst i Bodø domprosti i Sør-Hålogaland bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Røst til Vesteraalens og Lofotens fogderi i Nordlands amt.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet, som ble godkjent i 1986, har tre oppvoksende svarte skarver mot en sølv bakgrunn. Kommunevåpenet illustrerer det gamle sagnet om skarvene på Utrøst.

Navnet kommer trolig av norrønt rǫst, ‘malstrøm’.

Eksterne lenker

Litteratur

• Nilsen, Knut: Røstværingan, 2003, isbn 82-7952-008-2
• Svendsen, Reinert: Historiske efterretninger om Værøy og Røst, 1916

Kommentarer