Sættargjerden i Tunsberg – Store norske leksikon (original) (raw)
Sættargjerden i Tunsberg var en overenskomst inngått i 1277 mellom kongemakt og kirke i Norge, representert ved henholdsvis kong Magnus Lagabøte og erkebiskop Jon Raude. Sættargjerden betegner høydepunktet for kirkens makt i Norge i middelalderen.
Faktaboks
latin Compositio Tunsbergensis
Også kjent som
Tønsberg-konkordatet
Ved Sættargjerden gav kongen avkall på innblanding i valg av biskoper og abbeder, og kirken fikk skatte- og jurisdiksjonsprivilegier. Biskopen fikk rett til å utnevne prester, også ved de kongelige kapellene. Til gjengjeld gav erkebiskopen avkall på deltagelse i kongevalg.
Sættargjerden ble satt ut av kraft av formynderregjeringen for Eirik Magnusson, men stadfestet av Christian 1. (1458).