SSD-disk – Store norske leksikon (original) (raw)
SSD er et elektronisk, flashminnebasert lagringsmedium som erstatter mekaniske harddisker (HDD) i datamaskiner. Selv om det er vanlig å skille mellom SSD og harddisk (HDD) basert på forskjeller i virkemåte, omtales en SSD av mange som en harddisk i dagligtalen, fordi den har lignende funksjonalitet og fordi det er et innarbeidet begrep.
Faktaboks
Siden minnet er elektronisk, går lesing og skriving av data mye raskere enn med en harddisk. Dette gjelder spesielt dersom dataene som skal leses/skrives ikke ligger samlet på disken, da man unngår tiden harddisken trenger for å flytte det mekaniske skrive-/lesehodet og rotere lagringsplatene. Dette betyr også at en SSD bruker vesentlig mindre energi og lager mindre støy enn en mekanisk harddisk. Ettersom SSD-disker er elektroniske, er de generelt også mer driftssikre og varer lenger.
Lagringskapasiteten for SSD er generelt mindre enn for harddisker, og de er dyrere per byte. I 2022 var vanlig lagringskapasitet på en SSD-disk i ferdigbygde maskiner mellom 500 GB til 1 TB (terabyte), selv om disker med 8–10 TB også finnes i salg.
Brukt som et eksternt datalager fører SSD til at skillet mellom en ekstern disk og en minnepinne blir mindre, da de i stor grad deler samme teknologi, virkemåte og egenskaper.