harddisk – Store norske leksikon (original) (raw)

Harddisk er et lagringsmedium for datalagring. En harddisk benytter én eller flere plater (disker) med et magnetiserbart belegg (magnetplater) der data lagres i form av magnetiske flekker. Flekkene er ordnet i et system av spor og sektorer og skrives og leses ved hjelp av et antall skrive/lesehoder.

Faktaboks

Etymologi

av engelsk ‘hard plate’

Også kjent som

platelager, magnetplatelager, HDD (hard disk drive)

Navnet skyldes at platene i en harddisk er stive (harde), i motsetning til den tynne og bøyelige plastplaten i en diskett (floppydisk).

I dag har ulike former for flashminne, slik som SSD tatt over mange av bruksområdene til en harddisk. Blant annet på grunn av lavere strømforbruk, mindre lyd, høyere hastighet og redusert risiko for feil (mekaniske feil). Flashminne er i dag foretrukket i personlige datamaskiner og som flyttbare lagringsmedier. Harddisker er imidlertid fortsatt mye brukt, spesielt til lagring av store datamengder og i lagringsservere, da harddisker fortsatt er billigere og kan ha høyere kapasitet.

I dagligtalen omtales også SSD ofte som disk eller harddisk, da den utfører samme oppgave.