San Andreas-forkastningen – Store norske leksikon (original) (raw)

San Andreas er en geologisk forkastningslinje langs vestkysten av Nord-Amerika. Forkastningen strekker seg nordvestover fra Golfo de California (Californiabukta) til Point Arena nord for San Francisco, hvor den fortsetter ut i Stillehavet.

Tektonikk

Den sentrale delen av San Andreas-forkastningen er en relativt enkel og rettlinjet struktur, men den forgrener seg i begge ender slik at forkastningssonen her blir over 100 kilometer bred.

Forkastningen er en del av et større system av forkastninger som samlet danner skillet mellom Den nordamerikanske platen og Stillehavsplaten. Platene sklir langs hverandre med en relativ gjennomsnittshastighet på om lag 5 centimeter i året. Den nordamerikanske platen beveger seg sørover i forhold til Stillehavsplaten. Denne type platebevegelser kalles transformforkastning, se for øvrig platetektonikk.

Forkastningssonen utgjør en langstrakt forsenkning, med karakteristiske, forskjøvede elveløp og andre landformer. Også veier som krysser linjen, er blitt forrykket ved bevegelsene.

Jordskjelv

Platebevegelsene langs de enkelte forkastningene i San Andreas-systemet fører til hyppige jordskjelv. Da områdene her er svært tett befolket, kan jordskjelv få katastrofale følger, slik som da San Francisco ble ødelagt i 1906.

Det har vist seg at de store jordskjelvene langs San Andreas-forkastningen gjentar seg med regelmessige mellomrom, for eksempel omkring 150 år i den sørlige delen. Her fant det siste store skjelvet sted i 1857. Men også i nord ved San Francisco kan tiden være inne for et nytt stort jordskjelv, og det gjøres mye for å kunne varsle befolkningen på forhånd.

San Andreas Fault Observatory at Depth

For å kunne gi jordskjelvvarsel, ble San Andreas Fault Observatory at Depth (SAFOD) bygget i 2004–2007 nord for byen Parkfield, California. SAFOD samler inn geologiske data fra et 3,4 kilometer dypt borehull gjennom San Andreas-forkastningen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer