Schlesien – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Schlesien
polsk _Śląsk_tsjekkisk Slezsko
Schlesien er et historisk landskap i dagens Polen og Tsjekkia, omkring Oders øvre og mellomste løp, skilt fra Böhmen ved fjellkjeden Sudetene. Den polske delen, som før utgjorde de prøyssiske provinsene Nieder-Schlesien (26 985 kvadratkilometer) og Ober-Schlesien (9715 kvadratkilometer), inngår i de polske fylkene Lubusz, Dolnośląskie (Nedre Schlesien), Opole og Śląskie. Tsjekkisk Schlesien (4429 kvadratkilometer) er administrativt tilsluttet Morava.
Schlesien er et av Europas mest utpregede industristrøk, og er også kjent for sine store malmforekomster.
Historie
Før folkevandringstiden var Schlesien befolket av germanere (stammen silinger, hvorav navnet), etterpå av slavere. Området kom under polsk styre fra omkring år 1000. For å utvikle næringslivet, oppmuntret de polske fyrstene til tysk innvandring, og befolkningen fikk etter hvert en blandet karakter. Fra 1335 var Schlesien under bøhmisk overhøyhet, og området kom i 1526 under habsburgerne, da østerrikske Ferdinand ble valgt til konge av Böhmen.
Det meste av Schlesien ble erobret av Preussen i 1742 i den østerrikske arvefølgekrig, og det utviklet seg på 1800-tallet til et av de viktigste industriområdene i Tyskland. Etter første verdenskrig var Schlesien delt mellom Tyskland (største del), Polen og Tsjekkoslovakia. Da Tyskland erobret Polen i 1939, ble hele Schlesien tysk. Etter andre verdenskrig ble det meste av Schlesien polsk. Den tyske befolkningen på over tre millioner ble da fordrevet vestover og erstattet med polakker.