Sirius – stjerne – Store norske leksikon (original) (raw)
Sirius er det greske navnet på stjernen α Canis Majoris. Stjernen blir også kalt «Hundestjernen» fordi den er den mest lyssterke stjernen i stjernebildet Store hund.
Faktaboks
Uttale
sˈirius
av gresk ‘den brennende’
Også kjent som
α Canis Majoris
Sirius er den mest lyssterke stjernen på himmelen med en tilsynelatende størrelsesklasse på –1,44. Den lyser med en hvit farge.
Sirius befinner seg 2,6 parsec (8,6 lysår) fra Jorden, som gjør Sirius til den femte nærmeste stjernen. Den er ledsaget av den hvite dvergen Sirius B.
Sirius ligger på den sydlige halvkulen med deklinasjon nær -16 grader 43 minutter og rektascensjon 6 timer og 45 minutter. Fra Troms og Finnmark befinner den seg over horisonten fra siste halvdel av mars til midten av oktober og i Sør-Norge er den synlig fra februar til november. Siden lyset avbøyes noe i atmosfæren nær horisonten, vil stjernen kunne observeres noe lengre fra de nevnte posisjoner.