Stortingsvalget 2021 – Store norske leksikon (original) (raw)
Stortinget 2021–2025. Fordeling av mandater (stortingsrepresentanter) mellom de politiske partiene. Rødt (R) 8, Sosialistisk Venstreparti (SV) 13, Arbeiderpartiet (AP) 48, Senterpartiet (SP) 28, Miljøpartiet De Grønne (MDG) 3, Pasientfokus (PF) 1, Venstre (V) 8, Kristelig Folkeparti (KRF) 3, Høyre (H) 36, Fremskrittspartiet (FRP) 21.
Stortingsvalget 2021 var et nasjonalt valg for å velge representanter til Stortinget for fireårsperioden 2021–2025. Valgdagen var 13. september.
Valgresultatet førte til at statsminister Erna Solberg (Høyre) ga beskjed om at det ikke var grunnlag for at hennes regjering skulle styre i den kommende stortingsperioden. Arbeiderpartiet og Senterpartiet dannet en ny regjering ledet av Jonas Gahr Støre. Regjeringen Støre tiltrådte 14. oktober 2021.
Valgresultatet
Flertall for regjeringsskifte
Valgnatten: Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre ankommer Stortinget til partilederdebatt, litt etter midnatt 14. september. Hans parti ble det største ved valget, selv om det gikk litt tilbake sammenlignet med 2017. Allerede valgnatten ble det klart at det lå an til at Støre skulle danne regjering.
Partier som i valgkampen hadde sagt de ønsket regjeringsskifte fikk et klart flertall: Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Rødt og Miljøpartiet De Grønne fikk til sammen 100 av de 169 representantene på Stortinget. Partier som hadde støttet Regjeringen Solberg fikk til sammen 68 representanter. Disse partiene var Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti.
Allerede før opptellingen av stemmene var over, sa statsminister Erna Solberg at resultatet ikke ga grunnlag for at hennes regjering kunne styre i kommende periode. Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som ble lansert som sitt partis statsministerkandidat i valgkampen, sa valgnatten at resultatet tilsa at Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre ble statsminister. Valget ga flertall på Stortinget (89 plasser) for Arbeiderpartiet, Senterpartiet og SV, de tre partiene som tidligere hadde samarbeidet i Regjeringen Stoltenberg II (2005–2013). Arbeiderpartiet sa før valget at de ønsket en ny regjering utgått fra disse tre partiene. Senterpartiet gikk før valget inn for en topartiregjering utgått fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet, men uten Sosialistisk Venstreparti.
Nytt parti på Stortinget
Til sammen ti partier fikk inn representanter på Stortinget. I tillegg til de ni etablerte politiske partiene som også var representert i perioden 2017–2021, fikk listen Pasientfokus inn én representant fra Finnmark.
Sperregrensen
Sperregrensen på fire prosent, som avgjør om partiene er med i konkurransen om utjevningsmandater, fikk uvanlig stor betydning ved dette stortingsvalget. Hele fire partier hadde oppslutning nær sperregrensen i mange av meningsmålingene på forhånd, under opptellingen og i det endelige valgresultatet. Rødt og Venstre kom til slutt over sperregrensen, mens MDG og KrF havnet like under. Det var første gang Rødt kom over sperregrensen, og partiets stortingsgruppe økte fra én til åtte stortingsrepresentanter. For Kristelig Folkeparti var det første gang partiet havnet under sperregrensen.
Partienes oppslutning og mandater
| Parti | Stemmeandel (prosent) | Endring fra 2017 | Mandater | Endring fra 2017 |
|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 26,3 | - 1,1 | 48 | - 1 |
| Høyre | 20,4 | - 4,7 | 36 | - 9 |
| Senterpartiet | 13,5 | + 3,2 | 28 | + 9 |
| Fremskrittspartiet | 11,6 | - 3,6 | 21 | - 6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 7,6 | + 1,6 | 13 | + 2 |
| Rødt | 4,7 | + 2,3 | 8 | + 7 |
| Venstre | 4,6 | + 0,2 | 8 | 0 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3,9 | + 0,7 | 3 | + 2 |
| Kristelig Folkeparti | 3,8 | - 0.4 | 3 | - 5 |
| Andre | 3,6 | 1* | + 1 |
* Ett mandat fra Pasientfokus (Finnmark).
Valgdistrikter
Valgdistrikter ved stortingsvalg, og antallet mandater (stortingsrepresentanter) fra hvert distrikt ved stortingsvalget 2021.
Det var 19 valgdistrikter ved stortingsvalget i 2021. De svarte omtrent til de 19 fylkene Norge hadde ved stortingsvalget i 2017. Siden da hadde antallet fylker blitt redusert til elleve gjennom den såkalte regionreformen. Likevel gjaldt de gamle fylkene som valgdistrikter, med noen mindre justeringer som følge av kommune- og regionreformen.