Svalbardposten – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Offisielt navn
SVALBARDPOSTEN AS
Organisasjonstype
Forretningsadresse
Longyearbyen
Line Ylvisåker
Are Nundal
Svalbardposten er en norsk lokalavis som blir utgitt i Longyearbyen. Avisen ble grunnlagt i 1948. Svalbardposten har hele den norske bosetningen på Svalbard som målgruppe. Den er verdens nordligste avis.
Nettavisen blir oppdatert kontinuerlig, mens papiravisen kommer ut én gang i måneden. Avisen eies av en egen stiftelse med Justis- og beredskapsdepartementet og Svalbardrådet som aktører. Svalbardposten ble tildelt prisen Årets lokalavis 1996 og 2000. Avisen er medlem av Landslaget for lokalaviser.
Digitalt
Svalbardposten innførte i 2012 betalingsmur for ikke-abonnenter som vil lese avisens artikler digitalt. Nye leservaner og økte produksjonskostnader lå bak da avisens styre og ledelse høsten 2023 endret utgivelsesfrekvensen for papirutgaven. Inntil november 2023 var den kommet ut hver torsdag. Deretter blir avisen trykket på papir bare første fredag i hver måned.
Historie
Få aviser kan diske oppmed en så omfattende, særegen og tøff humor som Svalbardposten. For arbeidsfolket på øya har humoren vært en livsnødvendighet og avisen et populært forum for vittighetene, selv om de fleste historiene aldri kom på trykk. Svalbard-humoren er først og fremst verbal, kvass og ofte personlig. Og slik måtte det bli der folk bodde og arbeidet tett sammen og mulighetene til annen ventilering var sterkt begrenset.
I stedet kunne en lett ironisere over egne begrensede valgmuligheter. Forsiden den 7. februar 1959 var en mild ironisk kommentar tilegne valgmuligheter under tittelen «Drømmen – Fjernsynets forgjenger».
Svalbarposten har et noe uvanlig opphav som stensilert firesiders veggavis i november 1948. Bak tiltaket sto Kjartan Olsen, regnet som den første redaktøren. Innholdet var for det meste utradisjonelt med vitser og historier fra gruvemiljøet. Trykkingen skjedde på en duplikator fra krigen, brukt av den illegale avisen Fri fagbevegelse i Oslo.
Svalbardposten har et noe uvanlig opphav som stensilert firesiders veggavis i november 1948. Bak tiltaket sto Kjartan Olsen, regnet som den første redaktøren. Innholdet var for det meste utradisjonelt, med vitser og historier fra gruvemiljøet. Trykkingen skjedde på en duplikator fra andre verdenskrig, brukt av den illegale avisen Fri fagbevegelse i Oslo.
At foretaket skulle utvikle seg fra et informasjonsblad til en ordinær lokalavis, var ikke gitt. Selv om innholdet beveget seg bort fra pin-up-damer og i retning det avissaklige, manglet utgiverne det journalistiske grepet. Det var kanskje ikke så merkelig, da ingen av redaktørene de første årene hadde noen avisprofesjonell bakgrunn. Et annet problem var de stadige redaktørskiftene, som har vært et typisk kjennetegn ved virksomheten.
I begynnelsen av 1970-tallet ble det gjort en del tiltak som styrket avisprofilen. Anskaffelsen av offsetmaskin gjorde fargetrykk mulig, samt flere og klarere skrifttyper. Fra høsten 1971 ble redaktøren heltidsansatt, og det ble satset bevisst på lokalstoff fra Svalbard. På slutten av 1970-tallet ble det også gjort forsøk med tabloidformat, til store protester fra leserne. De ville beholde A4-formatet.
Helårsdrift
Et usedvanlig trekk ved Svalbardposten var dens sesongmessige utgivelser. Overgangen til helårsdrift ble gjennomført i 1986, og kort tid etter kom bladet inn i et økonomisk uføre. Av frykt for en tilbakegang til det gamle, ble det i Longyearbyen iverksatt en underskriftskampanje med mottoet: «La Svalbardposten leve hele året.» I 1989 bevilget Justisdepartementet, som ansvarlig for organet, et ekstra tilskudd på 668 000 kroner til dekning av underskuddet og innkjøp av moderne utstyr.
På 1990-tallet befestet avisen sin posisjon. Ved utgangen av 1991 var antallet abonnenter steget til om lag 1700. Avisen ble omgjort til et aksjeselskap i 1996, slik at den kunne motta pressestøtte. På det tekniske området ble fastlandstrykking gjennomført samme år, noe som bedret kvaliteten på bilder og trykk.
Opplag
Opplagstall for Svalbardposten, 1988-2023
1988 | 1700 |
---|---|
1990 | 1852 |
1991 | 1982 |
1992 | 2036 |
1993 | 2108 |
1994 | 2248 |
1995 | 2357 |
1996 | 2425 |
1997 | 2580 |
1998 | 2556 |
1999 | 2871 |
2000 | 2932 |
2001 | 2924 |
2002 | 3109 |
2003 | 3224 |
2004 | 3271 |
2005 | 3346 |
2006 | 3352 |
2007 | 3140 |
2008 | 3095 |
2009 | 2989 |
2010 | 2841 |
2011 | 2772 |
2012 | 2679 |
2013 | 2561 |
2014 | 2636 |
2015 | 2544 |
2016 | 2595 |
2017 | 2429 |
2018 | 2057 |
2019 | 2025 |
2020 | 2039 |
2021 | 1852 |
2022 | 1919 |
2023 | 1913 |
Kilde:medienorge.uib.no (papiropplag til 2014; deretter totalopplag, endring i beregningsmetode fra 2018)
År | Opplag |
---|---|
1990 | 1852 |
2008 | 3095 |
2015 | 2346 |
2020 | 2039 |
2021 | 1852 |
2022 | 1919 |
2023 | 1913 |
Fakta
- Første nr. november 1948
- Papiravisen om ut én gang i uken i vintersesongen fra 1948 til 1986
- Papiravisen kom ut ukentlig hele året fra 1986 til november 2023
- Papiravisen ble månedsavis fra november 2023
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
58.130 Utgivelse av aviser