Tirol – delstat – Store norske leksikon (original) (raw)
Tradisjonelle drakter i landsbyen Sellrain i Tirol, under feiring av Fronleichnam, en katolsk festdag som markeres den andre torsdagen etter pinse (60 dager etter påske). I sentrum står det viede brød (hostie), som symbol på Kristi nærvær.
Tirol er en delstat i Østerrike som består av to geografisk atskilte deler: Nord-Tirol og Øst-Tirol. Innbyggertallet er 771 100 (2023), og området har et samlet areal på 12 657 km².
Tirol har 8,5 prosent av Østerrikes befolkning. Hovedstaden er Innsbruck. Området grenser til Tyskland (Bayern) i nord, delstaten Vorarlberg i vest, Italia i sør og delstatene Salzburg og Kärnten i øst.
Natur
Tirol består av et alpint landskap. Hovedområdet er den vest–østgående Inndalen som skiller de nordlige Kalkalpene (med grensefjellet Zugspitze, Tysklands høyeste fjell), Ötztalpene og Zillertalalpene. Grensen mot Salzburg går gjennom fjellmassivet Hohe Tauern. Her ligger Grossglockner, som er Østerrikes høyeste fjell med en høyde på 3797 meter over havet. Den nordlige delen av Tirol dreneres av elven Inn og den østlige delen av Drau. 40 prosent av delstatens areal er skogkledd, mens 27 prosent er snaufjell.
Befolkningen
Befolkningen er svært ujevnt fordelt, da de fleste er bosatt utenfor byer og tettsteder. Tettest befolket er dalene langs elvene Inn i Nord-Tirol og Drau i Øst-Tirol. De viktigste byene ved siden av hovedstaden Innsbruck er Kufstein og Hall i Nord-Tirol og Lienz i Øst-Tirol.
Samferdsel
Landsby i Tirol.
Tirol er svært viktig for gjennomgangstrafikken (jernbaner og motorveier) mellom Tyskland og Italia. Motorveien over Brennerpasset har en døgntrafikk på hele 38 000 kjøretøyer (2022). En jernbanetunnel og en 14 kilometer lang veitunnel gjennom Arlberg forbinder Tirol med Vorarlberg. Eksklaven Øst-Tirol forbindes med den øvrige (og største) delen av Tirol gjennom Felber–Tauern-tunnelen i delstaten Salzburg.
Næringsliv
Tirol er den delstaten i Østerrike som har de største inntektene av turisttrafikken. Jordbruket spiller ingen stor rolle som næringsvei, men har indirekte en stor betydning, blant annet for turismen. Husdyrholdet er viktigst, og det er også betydelig skogbruk i delstaten. I tillegg er det gruvedrift med utvinning av salt, kobber og magnesium og stor produksjon av elektrisitet basert på vannkraft. Industrien er stort sett basert på mindre foretak med lange tradisjoner, som for eksempel tekstilindustrien i Inn-dalen.
Historie
Kjempet for et østerriksk Tirol: Frihetshelten Andreas Hofer (1767-1810); statue i Bergisel ved Innsbruck. I 1809 var stedet skueplass for fire slag mellom tirolske frihetskjempere og bayersk-franske styrker.
Det keltiske Tirol ble erobret av den romerske keiseren Augustus 15 år fvt. og lagt til Raetia (og Noricum).
Etter vestromerrikets fall kom Tirol under østgoterne. Senere kom den sørlige delen under langobardene og den nordlige delen under bayrerne. Et stykke inn i middelalderen ble Tirol oppløst i mindre grevskaper, og biskopene i Bressanone (Brixen) og Trento (Trient) fikk store besittelser der. Mektigst ble grevene av Andechs, som fra 1100-tallet kalte seg hertuger av Tirol (etter slottet Tirol ved byen Meran). I 1363, da den mannlige linjen døde ut, avstod den siste hertugs datter Margareta (etter sin manns og sønns død) arveretten til sin fetter, hertug Rudolf av Østerrike, skjønt hun hadde vært gift med Ludvig av Bayerns sønn, Ludvig av Brandenburg. På den måten fikk habsburgerne Tirol og avgjorde i 1369 Bayerns krav ved å utbetale en større pengesum.
I 1805 la Napoleon Tirol under Bayern, men innbyggerne reiste seg i opprør i 1809 under Andreas Hofer. I 1815 ble Tirol igjen østerriksk. På 1800-tallet vokste det frem en sterk stemning for tilslutning til Italia blant den italiensktalende befolkningen lengst sør. Ved freden i St. Germain i 1919 ble landet delt etter vannskillet. Den østerrikske delen, Bundesland Tirol, ligger siden den gang mellom Vorarlberg og Salzburg og omfatter en eksklave, Øst-Tirol, vest for Kärnten. For den den italienske delen, se Sør-Tyrol.