Treschow-Fritzøe AS – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Organisasjonstype
Forretningsadresse
Larvik
Stian Tvetene
Michael Treschow
Treschow-Fritzøe AS er et norsk familieeid konsern med historie tilbake til 1300-tallet. Selskapet er en av landets eldste bedrifter, og har virksomheter innenfor mange forretningsområder, blant annet tilknyttet naturressurs- og skogdrift, samt handel og industri. Konsernet driver eksempelvis med skogdrift, byggevaredistribusjon, programvareutvikling, samt import og salg av sportsbiler.
Selskapet er i dag underlagt Treschow-Fritzøe Holding AS, hvor Michael Stang Treschow er eneste aksjonær. Foretaket hadde i 2020 omtrent 110 ansatte, og omsatte i 2020 for omtrent 2,7 milliarder kroner.
Fra 2020 er Dag Jakob Opedal konsernsjef og styreleder i selskapet.
Historikk
Fritzøe Jernverk ble stiftet i 1640, og la grunnlag for både grevskapet Laurvigen og Larvik by. Men historien til Treschow-Fritzøe strekker seg helt tilbake til 1300-tallet, da det allerede var etablert møllebruk ved Farriselva. I 1540 ble det også etablert sagbruk i området.
Jernverket
Etter at Lange-familien etablerte Fritzøe jernverk i 1640, ble den første Farrisdammen bygget. Utover 1660-tallet ble bedriften overtatt av panthavere, før Ulrik Frederik Gyldenløve tok over jernverket i 1670. Fra 1670 og utover var selskapet i lang tid eid av familiene Gyldenløve, Ahlefeldt-Laurvig og Danneskiold-Laurvik. I denne perioden vokste jernverkvirksomheten betydelig, og jernverket produserte blant annet støpte kanoner og kanonkuler til forsvaret.
Etter en konkurs ble selskapet i 1805 overdratt til kong Frederik 6. av Danmark, som frem til 1817 stod som eier av selskapet. Selskapet ble så solgt til lokale investorer som driftet selskapet frem til de fikk økonomiske problemer. I 1835 kjøpte Frederik Wilhelm Treschow hele godset. Fritzøes skogseiendom i Vestfold og Telemark er i dag den største skogeiendommen som eies av en privatperson. Skogeiendommen er brutto 615 kvadratkilometer, hvorav 430 kvadratkilometer er produktiv skog.
- Les mer om Fritzøe verk
Treforedling
Kammerherre Fritz Wilhelm Treschow startet i 1875 en satsingen på treforedling, da et lite tresliperi ble satt i drift. Produksjonen var basert på ospetømmer, som dels ble tatt fra firmaets egne skoger og dels fra andre av distriktets skogeiere. Fra 1890-årene gikk Fritzøe tresliperi mer og mer over til å slipe tremasse av grantømmer.
Produksjoen ble gradvis utvidet til andre områder. En fabrikk for wallboard (porøse trefiberplater) ble anlagt på Sanden ved Larviksfjorden i 1949, og i 1962 ble det også bygget en fabrikk for produksjon av halvkjemisk cellulose på Bergløkka. Målet var å utnytte alle egne ressurser.
1970-årene ble kjennetegnet av mange nedleggelser innenfor treforedlingsbransjen i Norge. Utviklingen gikk mot få og store industrienheter og konserndannelser. For Treschow-Fritzøe var det en stund planer for et samarbeid med Union og Aall-Ulefos om en stor papirfabrikk i Larvik, men på grunn av usikre framtidsutsikter ble dette ikke noe av. Isteden la Treschow-Fritzøe planer for et langsiktig investeringsprogram for å modernisere de eksisterende anleggene, for å konsolidere virksomheten og bedre konkurranseevnen. Første etappe ble gjennomført med bygging av et termomekanisk tremasseanlegg i 1977. Det ble også bygget et nytt sagbruk.
Likevel tok også Treschow-Fritzøe konsekvensen av behovet for strukturrasjonalisering i treforedlingsbransjen med samarbeid om tremasseleveranser med Sande Paper Mill og Union Bruk til papirfabrikken på Skotfoss ved Skien. Med Norsk Wallboard i Vennesla ble det inngått gjensidig leveranse- og markedsavtale.
I 1990-årene ble det funnet nødvendig å omstrukturere selve virksomhetene. Underselskapet Fritzøe Fiber AS ble i 1992 fusjonert med Hunton Bruk til selskapet Hunton Fiber AS med produksjon av trefiberplater både i Larvik og på Gjøvik.
Etter årtusenskiftet var det slutt med treforedling for Treschow-Fritzøe. Cellulosefabrikken gikk konkurs i 1998. Samme år ble tremasseproduksjonen avviklet. I 2002 solgte Treschow-Fritzøe sine eiendeler i Hunton Fiber og all produksjon av trefiberplater ble flyttet til Gjøvik.
- Les mer om Fritzøe Træsliberi
Nye områder
I dag satser Treschow-Fritzøe videre innenfor byggevarehandel, steinindustri gjennom å bryte larvikitt, eiendomsutvikling, skogsdrift og turisme.
Familieaksjeselskapet
I 1981 tok Mille-Marie Treschow over Fritzøe Skoger etter sin far, Gerhard Aage Treschow, før hun i 1986 tok over industrivirksomheten og opprettet det vi i dag kjenner som familieaksjeselskapet Treschow-Fritzøe AS. I 2015 tok sønnen Michael Stang Treschow over som ny eier av selskapet og eneste aksjonær i Treschow-Fritzøe Holding AS.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Litteratur
- Kristensen, Ragnar: Langestrand og Fritzøe Værk : et jernverkssamfunn ved havet, 2006, isbn 82-997490-0-x
- Omang, Reidar (1935). Fritzøe i slekten Treschows eie: 1835–1935, Oslo: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)
- Stavseth, Gunnar, m.fl.: Treschow-Fritzøe : 1935–1985, 1985
Faktaboks
Sektorkode
2100 Private aksjeselskaper mv.
Næringskode(r)
46.732 Engroshandel med trelast