Tripoli – Libanon – Store norske leksikon (original) (raw)
Faktaboks
Tripoli
Tripolis Trâblous Tarabulus al-Sham
Arabisk: طرابلس (ṭrāblus), av gammelgresk Tripolis, "tre byer".
Uttale
trˈipoli
Tripoli er Libanons nest største by og ligger ved Middelhavskysten, 70 kilometer nord for Beirut. Tripoli har 264 900 libanesiske innbyggere, i tillegg til 65 500 registrerte syriske flyktninger (2014). De fleste av innbyggerne er sunnimuslimer, i tillegg til cirka 10 prosent kristne og en liten alawittisk minoritet konsentrert rundt en høyde sentralt i byen.
Tripoli er en viktig havneby og et kommersielt og industrielt senter, med vekt på oljeraffinering og -distribusjon. Områder i og rundt byen er også populære mål for badeturisme. En tidligere rask økonomisk utvikling og utbygging ble likevel hemmet da Beirut ble hovedstad i Republikken Libanon, og ytterligere som en følge av borgerkrigen i Libanon i 1975–1990.
Historikk
Det finnes rester etter bosetninger tilbake til tidlig steinalder, og mellom 700 og 300 fvt. ble Tripoli, under navnet Athar, sentrum i det fønikiske handelsforbund. Etter de arabiske erobringene i 646, under omayyadene, ble Tripoli havneby for Damaskus og et viktig handelssentrum for hele Middelhavet. Deretter var byen hovedstad i korsfarerstaten Grevskapet Tripoli i 1109–1289, og ble i 1516 provinshovedstad i Det osmanske riket og fungerte som havn for Aleppo.
På grunn av den sunnimuslimske majoriteten var Tripoli et senter for motstand mot den kristendominerte og høyreorienterte sentralregjeringen i 1958 og i 1975–1976, under de første årene av borgerkrigen. I 1982–1983 var Tripoli midlertidig hovedsete for Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) og ble deretter okkupert av syriske styrker i 1985. Av politiske grunner er forholdet mellom sunnimuslimske islamister og alawitter i Tripoli spent, og det har vært gjentatte voldelige sammenstøt mellom gruppene helt siden utbruddet av borgerkrigen.