Tristan og Isolde – Store norske leksikon (original) (raw)
Illustrasjon fra en fransk utgave fra slutten av 1400-tallet.
Eilhart von Obergs dikt. Manuskript fra begynnelsen av 1200-tallet.
Tristan og Isolde er hovedpersonene i en meget utbredt middelalderfortelling som oppstod i Bretagne på 1100-tallet.
Faktaboks
Uttale
trˈistan og isˈolde
Fortellingen
Stoffet var opprinnelig irsk. Kongesønnen Tristan blir av sin morbror, kong Marke av Cornwall, sendt til Irland for på hans vegne å beile til prinsesse Isolde. Ved en feiltagelse drikker Tristan og Isolde en kjærlighetsdrikk som hennes mor har brygget til Marke og Isolde, og de blir lidenskapelig forelsket i hverandre. Marke gifter seg med Isolde, men hun bedrar ham med Tristan. Forholdet oppdages, og Tristan blir jaget bort. Han gifter seg siden med en annen Isolde, «Isolde med de hvite hendene». Men lengselen etter den riktige Isolde driver ham tilbake til Markes hoff, hvor han blir helten i en rekke ridderlige eventyr.
Senere vender han tilbake til sin hustru, hvor han blir dødelig såret av en forgiftet pil. Bare den riktige Isolde kan redde ham. Han sender bud etter henne og gir skipsfolkene ordre til å heise svarte seil hvis de ikke får henne med. Isolde blir med, og da skipet nærmer seg kysten, spør Tristan sin hustru om det fører hvite eller svarte seil. I hat og sjalusi svarer hun at de er svarte, hvoretter Tristan vender ansiktet mot veggen og dør. Isoldes hjerte brister ved hans båre.
Versjoner
De eldste bevarte franske bearbeidelser av denne fortellingen er diktene til Béroul og Thomas d'Angleterre, begge fra slutten av 1100-tallet, som bygger på et fransk dikt som er gått tapt. Samme kilde har den første tyske versjonen, skrevet omkring 1170 av Eilhart von Oberge. Thomas' verk er blant annet grunnlaget for den norrøne Tristrams saga (1226) og for Gottfried von Strassburgs ufullførte dikt, Tristan und Isold. Tristan-sagnene finnes også i engelsk, spansk, italiensk, gresk og slavisk litteratur.
Stoffet har vært mye brukt også i nyere tid, blant annet av Richard Wagner i musikkdramaet Tristan und Isolde (1859). Joseph Bédiers rekonstruksjon på fransk prosa, Tristan et Iseut, er oversatt til norsk av Lorentz Eckhoff (1919 og senere utgaver) og T. Width (1952).
Tristan og Isolde som motiv i kunsten
Litteratur
År | Opphavsperson | Tittel | Sjanger |
---|---|---|---|
etter 1150 | anonym | Estoire | Dikt |
ca. 1160 | Marie de France | Chievrefoil | Dikt |
ca. 1160 | Thomas fra Bretagne | Tristan | Dikt |
ca. 1160 | Béroul | Tristan | Dikt |
ca. 1170 | Eilhart von Oberge | Tristrant | Dikt |
ca. 1210 | Gottfried von Strassburg | Tristan und Isold | Dikt |
1226 | anonym | Tristrams saga | Fortelling |
ca. 1235 | Ulrich von Türheim | Tristan | Dikt |
ca. 1290 | Heinrich von Freiberg | Tristan | Dikt |
ca. 1300 | anonym | Sir Tristrem | Dikt |
ca. 1391 | anonym | Tavola ritonda | Fortellinger |
1485 | Thomas Malory | Le Morte d'Arthur | Fortelling |
1501 | anonym | Cauallero don Tristan de Leonis | Fortelling |
1534 | anonym | I due Tristani | Roman |
1553 | Hans Sachs | Tristan | Skuespill |
1852 | Matthew Arnold | Tristram and Iseult | Dikt |
1871 | Alfred Tennyson | The Last Tournament | Dikt |
1882 | Algernon Swinburne | Tristram of Lyonesse | Epos |
1900 | Joseph Bédier | Le Roman de Tristan et Iseult | Fortelling |
1903 | Thomas Mann | Tristan | Novelle |
1909 | E. Luckas | Isolde Weisshand | Roman |
1923 | Thomas Hardy | The Famous Tragedy of the Queen of Cornwall | Skuespill |
1927 | Edwin Robinson | Tristram | Fortelling |
1931 | Bo Bergman | Tristrans död | Dikt |
Musikk
År | Opphavsperson | Tittel | Sjanger |
---|---|---|---|
1859 | Richard Wagner | Tristan und Isolde | Opera |
1935 | Ture Rangström | Tristans død | Sang med orkester |
1941 | Frank Martin | Le vin herbé | Oratorium |
1959 | Rudolf Wagner-Régeny | Tristan | Ballett |
1965 | Boris Blacher | Tristan | Ballett |