Tron Øgrim – Store norske leksikon (original) (raw)

Faktaboks

Tron Øgrim

Trond Øgrim

Født

27. juni 1947, Oslo

Død

23. mai 2007, Oslo

Virke

Journalist og politisk ideolog

Familie

Foreldre: Universitetslektor Johan Otto Øgrim (1913–2006) og ernæringsfysiolog Marit Odlaug Eggen (1915–2008).

Gift 1969 med lærer, forfatter og politiker Jorun Gulbrandsen (f. 13.10.1948), datter av Øivind Gulbrandsen (1914–1977) og Helga Gulbrandsen (1921–2016), ekteskapet oppløst 1998.

Tron Øgrim

Tron Øgrim, fotografert i 2006.

Tron Øgrim var en norsk journalist og politiker fra Arbeidernes Kommunistparti (AKP). Øgrim var kjent som skribent, radiokåsør, foredragsholder og forfatter. Han var bryggeriarbeider i perioden 1976–1985.

Øgrim var aktiv i Sosialistisk Ungdomsforbund (SUF) fra 1965 og var en sentral ideolog i AKP i perioden 1973–1984. Han var siden en aktiv deltaker i samfunnsdebatten, og med sin direkte form både i språk og innhold engasjerte han seg i politiske spørsmål, men også i litteraturdebatt, kunstige språk, historie og i emner om den teknologiske revolusjon.

Bakgrunn

Begge Øgrims foreldre var akademikere med erfaring fra motstandskampen under andre verdenskrig. Han vokste opp i et middelklassehjem på Hellerud, en av Oslos østlige drabantbyer, og var en aktiv intellektuell på politikkens venstre fløy fra 1960-årene.

SUF

SUF (m-l)

SUF var SFs ungdomsparti frem til 1969, da de brøt med dem etter landsmøtet i februar. Bildet viser SUF-medlemmer under landsmøtet som sitter på gangen og selger Klassekampen, Ungsosialisten og Maos lille røde. Tron Øgrim i midten (mot personen med ryggen til), Ole Kopreitan lengst til høyre. Februar 1969.

Landsmøte i SUF. 7. oktober 1967. Tron Øgrim er nummer tre fra høyre.

Som ung forkastet han Norges Kommunistiske Parti på grunn av det han oppfattet som partiets servile holdning til Sovjetunionen under den kalde krigen. Øgrim valgte i 1961 isteden å melde seg inn i det nystartede Sosialistisk Folkeparti (SF). Fra 1963 var han aktiv i SFs ungdomsorganisasjon Sosialistisk Ungdomsforbund, SUF. Her fattet han interesse for den kinesiske kritikken av sovjetisk politikk, og allerede rundt 1965 begynte han å kalle seg maoist.

Øgrim og hans tilhengere fikk i 1967 kontroll med SUFs sentralstyre og bladet Ungsosialisten. Her agiterte han for å omgjøre SUF til en revolusjonær organisasjon bygd på «marxismen-leninismen Mao Tse-tungs tenkning», som han definerte som «vitenskapen om åssen man driver klassekamp» og «åssen man gjør revolusjon». Gjennom studiesirkler og sommerleirer ble dette synet etter hvert det dominerende i SUF.

AKP

Tron Øgrim holder appell på Fridtjof Nansens plass, Oslo, 1. mai 1970

På SFs landsmøte i februar 1969 førte et vedtak om å opprette konkurrerende ungdomsgrupper med SF-profil til splittelse. Øgrims fraksjon brøt ut og startet oppbyggingen av et maoistisk parti med Vladimir Lenin, Josef Stalin, Folkerepublikken Kina og Albania som forbilder og med avisen Klassekampen som talerør. Arbeidernes Kommunistparti (marxist-leninistene), forkortet AKP (m-l), ble stiftet 1973, og Øgrim satt i partiets sentralkomité fra starten av.

Mager oppslutning om partiets valgfront Rød Valgallianse (RV) og suksessen til det nye SV ledet til et internt oppgjør med «høyreavviket» i AKP (m-l), som fra 1975 la seg på en venstre-ekstrem kurs med skarp brodd mot SVs «revisjonisme» og den sovjetiske «sosialimperialisme». En kampanje for å sende medlemmene ut i industrien skulle gi partiet større innpass i arbeiderklassen, og Øgrim ble selv bryggeriarbeider og fagforeningsaktivist.

Den ekstreme kursen gjorde imidlertid partiet mer isolert, og nye problemer oppstod etter Mao Zedongs død og Albanias brudd med Kina. Hele m-l-bevegelsen nærmet seg politisk og økonomisk konkurs, og i boken Marxismen – vitenskap eller åpenbaringsreligion? fra 1979 kritiserte Øgrim den sekteriske politikken. Samtidig holdt han fast ved partiet, som kom svekket ut av 1980-årene, og som etter Berlinmurens fall i 1989 også oppgav betegnelsen marxist-leninistisk.

Ideolog

Tron Øgrim og Pål Steigan møter Mao Zedong i 1970

Som sentral partiideolog fikk Øgrim mye av ansvaret for at AKP (m-l) ble en norsk propagandasentral for Kinas Kommunistiske Parti. Øgrim og Pål Steigan møtte Mao Zedong i Kina i 1970. På bildet håndhilser Steigan på Mao. Øgrim lengst til venstre.

Som sentral partiideolog fikk Øgrim mye av ansvaret for at AKP (m-l) ble en norsk propagandasentral for Kinas Kommunistiske Parti. De fleste partifolk var likevel mest involvert i hjemlige politiske saker, og her fremstod Øgrim mer som idémaker enn dogmatiker. Hans revolusjonære credo synes også å ha en moralsk begrunnelse bakenfor den marxistiske. Kanskje må man se på hans maoisme som et tidsbestemt draperi rundt en opposisjonell, radikal utopisme som det finnes gode tradisjoner for i norsk historie.

Journalist og skribent

Tron Øgrim med flere

Seminaret «Profil og profilister 1959–1989» ble arrangert med utgangspunkt i Jahn Thons bok Tidsskriftets forståelsesformer i oktober 1995. Fra venstre: Tron Øgrim, Espen Haavardsholm, Thorvald Steen og Jahn Thon.

Etter å ha gått ut av sentralkomiteen i AKP i 1984 ble Øgrim mer politisk perifer, og han virket senere som kulturkritisk journalist med data som spesialfelt; han var blant annet skribent i PC-World. Med omfattende lesning av science fiction-litteratur som ballast har han engasjert seg i debatten om informasjonsteknologiens historie og fremtidspotensial, gjerne med paroler som «e-post-adresser til arbeiderklassen!». Hans tilsynelatende uanstrengte østkantspråk er blitt prisbelønt og forteller om et betydelig retorisk talent. Et litterært alter ego, Eirik Austey (som Øgrim ikke formelt vedkjente seg), dyrket så vel historisk adventure som eksperimenter på kunstspråk, et annet av Øgrims interessefelter.

Utgivelser

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Tron Øgrim

Historisk befolkningsregister-ID

pc00000002462956

Kommentarer