Tyfon – Store norske leksikon (original) (raw)

Tyfon

Tyfon fremstilt på en gresk hydria (vannkrukke) malt i svarfigurstil fra ca. 540-530 fvt.

Tyfon

Av Bibi Saint-Pol.

Lisens:Falt i det fri (Public domain)

Tyfon er i gresk mytologi en sønn av Gaia. Han hadde hundre slangehoder og sprutet ild. Som gigantene og aloadene reiste han seg mot de olympiske guder for å hevne titanenes fall, men ble av Zevs' lyn slynget ned under fjellet Etna. Tyfon synes å være en personifisering av det vulkanske utbrudd. Han ble senere identifisert med den egyptiske guden Set.

Faktaboks

Uttale

t_y_fon

Også kjent som

Tyfoevs