Vest-Finnmark – Store norske leksikon (original) (raw)
Alta museum, helleristningsfeltet ved Altafjorden.
Vest-Finnmark er et distrikt i Finnmark fylke, med et areal på 29 877 kvadratkilometer. Distriktet utgjør området mellom Sværholthalvøya i øst og Norskehavet i vest, med Altafjorden, øyene i Lopphavet, Porsangerhalvøya, Porsangerfjorden og størstedelen av Finnmarksvidda.
Natur
Langs kysten har landskapet et arktisk preg med alpine landformer som tinder, botner og enkelte breer. Finnmarksvidda består av tørre, bølgende åslandskap. Kysten i Vest-Finnmark ligger i le av en rekke øyer, de største fra sør/vest: Loppa, Silda, Stjernøya, Seiland, Sørøya, Kvaløya, Rolvsøya, Ingøya, Havøya, Hjelmsøya, Måsøya og Magerøya. Det meste av landskapet ligger under 600 meter over havet, mens Gaissene strekker seg opp til 1000 meter.
Geologi
Berggrunnen i lavlandet består av opptil 2500 millioner år gammel gneis som lokalt er gjennomsatt av eruptivmasser, særlig gabbro, i kaledonsk tid. Gneisen tilsvarer grunnfjellet i Øst-Finnmark. Over gneisen ligger flere kaledonske skyvedekker som danner Gaissene.