videregående opplæring i Norge – Store norske leksikon (original) (raw)

Elevene på vg1 Teknologi- og industrifag lærer blant annet å lage gjenger. Gjennom skoleåret lærer elevene om enkle og kompliserte prosesser, mange forskjellige maskiner og arbeid med håndverktøy.

Videregående opplæring i Norge er opplæringen etter obligatorisk tiårig grunnskole, og omfatter både videregående skole og yrkesopplæring i bedrifter (læretid). Yrkesopplæringen omfatter også muligheten til å ta eksamen som privatist i yrkesfag, som praksiskandidat. Videregående skole er organisert i studieforberedende og yrkesfaglige studieprogram.

Ifølge opplæringsloven skal videregående opplæring i Norge lede fram til enten studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse (opplæringsloven § 3.3). Studiekompetanse kvalifiserer for opptak til høyere utdanning, mens yrkeskompetanse gjør at man kan gå ut i arbeidslivet etter bestått fag- eller svenneprøve. Med grunnkompetanse menes all opplæring som ikke fører fram til full studie- eller yrkeskompetanse.

Videregående opplæring er valgfri i Norge. De fleste ungdommer velger likevel å begynne på videregående skole.

Studieforberedende studieprogram

Elever fra studieprogram for musikk, dans og drama ved Dahlske videregående skole i Grimstad opptrer

Det er fem studieforberedende studieprogram, i treårig løp.

1. Utdanningsprogram for studiespesialisering
2. Utdanningsprogram for idrettsfag
3. Utdanningsprogram for musikk, dans og drama
4. Utdanningsprogram for kunst, design og arkitektur
5. Utdanningsprogram for medier og kommunikasjon

Utdanningsprogram for studiespesialisering tilbyr fellesfag (norsk, engelsk, fremmedspråk, matematikk, naturfag, religion og etikk, samfunnskunnskap, geografi, historie, kroppsøving, samt to programområder (programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi). Elever fra språklige minoriteter har krav på tilrettelagt utdanningsløp. De ulike utdanningsprogrammene tilbyr også programfag tilpasset sitt studieprogram (se videregående skole).

Yrkesfag

Opplæring i sveising ved en videregående skole i Oslo

Elev ved bygg- og anleggsfag på Kuben videregående skole i Oslo lærer å mure

Lærling på oljeinstallasjon i Nordsjøen

Det finnes ti yrkesfaglige utdanningsprogrammer:

1. Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk
2. Utdanningsprogram for elektro og datateknologi
3. Utdanningsprogram for frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign
4. Utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
5. Utdanningsprogram for håndverk, design og produktutvikling
6. Utdanningsprogram for naturbruk
7. Utdanningsprogram for restaurant- og matfag
8. Utdanningsprogram for salg, service og reiseliv
9. Utdanningsprogram for informasjonsteknologi og medieproduksjon
10. Utdanningsprogram for teknologi og industrifag

Den yrkesfaglige videregående opplæringen består som regel av to år i skole og to år som lærling i bedrift. Den yrkesfaglige opplæringen har fellesfag (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, kroppsøving og samfunnskunnskap), i tillegg til felles programfag fra eget programområde.

Det er også mulig å ta særløp eller yrkeskompetanseløp. Særløp består av ett år i videregående skole, og tre års læretid i bedrift, mens yrkeskompetanseløp er et rent skoleløp der elevene får tre år med yrkesopplæring i skole. Elever som ønsker generell studiekompetanse, kan ta påbygg. Dette krever at eleven har fullført og bestått vg1 og vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram, eller har oppnådd yrkeskompetanse med fag- eller svennebrev, eller har vitnemål fra yrkeskompetanse.

Praksiskandidat

Yrkesfaglig videregående opplæring i Norge omfatter også muligheten til å ta eksamen som privatist i yrkesfag, som praksiskandidat. Man kan gå opp til fag- eller svenneprøve dersom man mangler teori for å få fag- eller svennebrev, men kan dokumentere minst 25 prosent lengre relevant praksis enn vanlig læretid i videregående opplæring. Dette er normalt fem år. Man må også ha bestått eksamen for praksiskandidater.

Fagbrev på jobb

Dersom arbeidsplassen man jobber på og fylket man bor i tilbyr det, kan man også ta fagbrev der man jobber. Dette betyr at man kan bli realkompetansevurdert, få opplæring på arbeidsplassen og ta fagbrev på bakgrunn av dette. Ordningen skal stille samme krav til kompetanse i faget som for lærlinger eller praksiskandidater. Man trenger ett års praksis for å kunne gjøre bruk av denne ordningen, det vil som regel si ett års full stilling.

Historie

Den videregående opplæringen i Norge har en lang historie, som strekker seg tilbake til latinskolen og mulighetene for å fortsette med utdanning etter obligatorisk skolegang. Obligatorisk skolegang har vært lovfestet i Norge siden 1739.

Gymnas og yrkesskoler

Det som i dag kalles studieforberedende utdanningsprogram, ble tidligere kalt gymnas. Avgangseksamen ble kalt examen artium.

Det som i dag kalles yrkesfaglige utdanningsprogram, ble tidligere kalt yrkesskoler.

Før 1974 var den videregående opplæringen i Norge delt i gymnas og yrkesskoler. Gymnaset i Norge ble innført i 1869 og ledet fram til examen artium. Gymnaset ga opplæring i omtrent tilsvarende fag som man i dag finner i studiespesialiserende retning, men enkelte skoler kunne også gi opplæring i klassiske fag som latin og gresk. Examen artium ga på sin side mulighet til opptak ved institusjoner som ga høyere utdanning (universiteter og høgskoler). Betegnelsen gymnas ble fastholdt i skolelovene fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet (1896, 1935 (lov om høyere allmennskoler) og 1964 (lov om realskoler og gymnas). Realskolen, som før 1969 var ett av to fortsettelseskurser etter sjuårig obligatorisk opplæring (folkeskole), ga rett til opptak i gymnaset.

Yrkesskolen var fram til 1976 betegnelsen på en egen skole som ga opplæring i håndverk, industri og visse serviceyrker. Norges første yrkesskole ble etablert på Østre Elvebakke i Oslo i 1921. Denne etableringen var relatert til at industrien og småvirksomheten langs Akerselva hadde behov for skolert arbeidskraft som snekkere, pølsemakere og hattemakere. Forløperen for yrkesskolene var aftenskoler, beregnet på lærlinger som var i lønnet arbeid på dagtid. Yrkesskolene ga grunnlag og støtte for lærlinger på veien fram til svenneprøve i håndverksfagene, eller fagprøve i handels- og industrifag. Det var flere veier fram til fag- eller svenneprøven. Man kunne enten tegne en lærekontrakt rett etter grunnskolen, og gå én eller to dager hver uke på yrkesskolen, eller man kunne gå ett eller to år på yrkesskolen. I det siste tilfellet tegnet man lærekontrakt for den siste tiden av utdanningsløpet.

Reform 94 og senere reformer

I 1994 ble det vedtatt at alle elever i Norge skulle ha lovfestet rett til videregående opplæring. Reform 94 omstrukturerte utdanningsløpet, og gjorde at man satt igjen med 13 grunnkurs som elevene kunne velge mellom. Reformen styrket graden av allmenne fag i alle utdanningsløp, også innen yrkesfag. Kirke- og undervisningsminister Gudmund Hernes under en pressekonferanse hvor Reform 94 ble presentert.

Sammenslåingen av videregående opplæring i studiespesialiserende og yrkesfaglige linjer kan trekkes tilbake til lov om videregående opplæring i 1974, da det ble bestemt at studieforberedende og yrkesfaglige linjer skulle være én og samme skole. 20 år senere, i 1994, ble det vedtatt at alle elever i Norge skulle ha lovfestet rett til videregående opplæring (Reform 94). Reform 94 omstrukturerte utdanningsløpet, og gjorde at man satt igjen med 13 grunnkurs som elevene kunne velge mellom. To av disse var studieforberedende, og elleve var yrkesrettede grunnkurs. Etter ett år med grunnkurs skulle elevene velge spesialiseringsløp. Reformen styrket graden av allmenne fag (norsk, engelsk og matematikk) i alle utdanningsløp, også innen yrkesfag. Dette var begrunnet i at kravet om kunnskap hadde økt i samfunnet så vel som i arbeidslivet generelt.

Etter dette har læreplaner for videregående opplæring vært revidert i 2006 og 2020. Med Kunnskapsløftet i 2006 endret enkelte studieretninger navn, for eksempel skiftet det som het allmennfag (allmenne, økonomiske og administrative fag) navn til studiespesialiserende fag. Studieretningene ble også kalt utdanningsprogram. I likhet med de forskjellige linjene og utdanningsprogrammene fikk også de forskjellige fagene i videregående skole nye navn og koder.

Eksterne lenker

Litteratur

• Bjørndal, Ivar (1984): Videregående skole for alle: idé og virkelighet. Oslo: Universitetsforlaget

Kommentarer (2)