Vulgata – Store norske leksikon (original) (raw)
Vulgata er den latinske bibeloversettelsen som i vestkirken var den vanlig brukte oversettelsen siden 600-tallet. Betegnelsen Vulgata kom på 1200-tallet.
Faktaboks
latin ‘den alminnelige (oversettelse)’
Vulgata bygger i hovedsak på Hieronymus' bibeloversettelse (382–405), som han fikk i oppdrag av paven å lage fordi de latinske oversettelsene som forelå, kalt Vetus Latina, stemte dårlig overens. I evangeliene reviderte han mye for å bringe dem så nær den greske teksten som mulig, men for resten av Det nye testamentet foretok han bare mindre endringer. Viktigst er det at Hieronymus forlot tradisjonen med å basere Det gamle testamentet på den greske versjon Septuaginta, og i stedet prioriterte den hebraiske teksten (bortsett fra Salmenes bok og andre pseudepigrafiske skrifter som bare forelå på gresk).
Den første trykte bok, Gutenbergs bibel i 1456, var Vulgata. Under motreformasjonen fastslo Trientkonsilet i 1546 at Vulgata skulle være den romersk-katolske kirkes offisielle bibeltekst. En endelig versjon ble forsøkt utgitt i 1590 på oppdrag av pave Sixtus 5, og kalles derfor editio Sixtina. På grunn av mange feil ble den senere erstattet av editio Clementina, som Clemens 8 fikk utgitt i 1592. En stor tekstkritisk utgave, som registrerer alle middelalderlige varianter, ble utgitt 1926-1995. 25. april 1979 utga den katolske kirke en ny utgave av Vulgata, kalt Nova Vulgata.