Wedel – slekt – Store norske leksikon (original) (raw)
Wedel, tysk, dansk og norsk adelsslekt, som er kjent i Holstein siden 1200-tallet og på 1400-tallet var bosatt i Pommern. Den ble tidlig delt i fem linjer.
Generalmajor Georg Ernst von Wedel (1597–1661) av linjen Reetz-Noerenberg trådte i 1630 i svensk tjeneste og ble naturalisert som svensk adelsmann. Han var far til Wilhelm Frederik Wedell (1640–1706), som ble utnevnt til dansk greve i 1672 og ble stamfar til den grevelige slekten Wedell-Wedellsborg, og generalfeltmarskalk Gustav Wilhelm Wedel (1641–1717), som gikk i dansk tjeneste i 1678 og ble greve av Jarlsberg i 1684 (Wedel Jarlsberg).
Fra sistnevntes nest eldste sønn, baron Erhard Frederik Wedel Jarlsberg (1668–1740) stammer den tyske grevelige slekten Wedel (Wedel-Evenburg-Gödens). En yngre sønn av Erhard Wedel Jarlsberg, baron Erhard Wedel Jarlsberg (1710–1784), var gift med arvingen til grevskapet Frijsenborg og fikk i 1743 tittelen lensgreve Wedel-Frijs, men døde barnløs.