Wessex – kongerike – Store norske leksikon (original) (raw)

Wessex var et angelsaksisk kongerike i det sørlige Britannia, og har blitt regnet for å være ett av de sju gamle kongerikene i det såkalte heptarkiet. Ifølge den angelsaksiske krøniken ble Wessex grunnlagt av sakserhøvdingen Cerdic og hans sønn Cynric i 519. Kjerneområdet lå i områdene sør for Themsen – de senere grevskapene Berkshire, Hampshire, Wiltshire, Dorset, Somerset og Isle of Wight. Hovedstaden i Wessex var Winchester.

Faktaboks

Etymologi

engelsk ‘vestsaksernes land’

Fra midten av 500-tallet ekspanderte riket vestover og på 800-tallet hadde det også kontroll med Cornwall. Fra slutten av 600-tallet var Wessex et av de mektigste rikene i Britannia, men det stod i skyggen av Mercia (midt-England) til første halvdel av 800-tallet, da Wessex ble det mektigste riket. Kong Alfred den store (871–899) forsvarte riket mot invasjon av danske vikinger, og Wessex overlevde de øvrige angelsaksiske rikene.