Wittelsbach – Store norske leksikon (original) (raw)
Wittelsbach, tysk fyrstehus, kjent fra 900-tallet, da de var grever av Scheyern.
Faktaboks
Uttale
wˈittelsbach
Otto 4 (død 1156) ble pfalzpgreve av Bayern i 1120, og skrev seg fra 1115 til slektens stamborg Wittelsbach ved Aichach nordøst for Augsburg. Hans sønn Otto 5 (cirka 1120–1183) ble hertug av Bayern i 1180. Pfalz ved Rhinen ble forent med Bayern i 1214 under hans sønnesønn Otto 2 (cirka 1206–53), men etter hans død ble slektens besittelser delt mellom sønnene Ludvig 2 den strenge (1228–1284), som fikk Pfalz og Oberbayern, og Henrik 13 (1235–1290), som fikk Niederbayern.
Ludvig var far til Rudolf 1 (1274–1319), som ble stamfar til de pfalziske linjer av slekten, og Ludvig (cirka 1283–1347), som ble stamfar til de bayerske linjer og var tysk konge fra 1314, keiser fra 1328 (Ludvig 4).
Slekt etter Ludvig 4
To grener av keiser Ludvig 4s etterslekt hersket i Oberbayern og Niederbayern til disse besittelsene ble forent i 1504 under hans sønnesønns sønn, hertug Albrecht 4 den vise (1447–1508), og deretter i det forente Bayern. Hans sønnesønns sønnesønn Maximilian 1 (1573–1651) fikk verdigheten som kurfyrste av Bayern i 1623. I årene 1583–1650 og 1688–1761 hadde dessuten den regjerende kurfyrstens yngre bror verdigheten som kurfyrste og erkebiskop av Köln.
Maximilians sønnesønns sønn, kurfyrst Karl Albrecht (1697–1745), ble konge av Böhmen i 1741 og tysk-romersk keiser i 1742 (Karl 7). Denne linjen døde ut med hans sønn, kurfyrst Maximilian 3 Josef (1727–1777), og de bayerske besittelsene og kurfyrsteverdigheten gikk i arv til linjen Pfalz-Neuburg-Sulzbach og deretter til linjen Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld; se nedenfor.
Slekt etter Rudolf 1
Rudolfs linje fikk kurfyrsteverdighet i 1329. Han var farfars far til Rupprecht 3 (1352–1410), som ble tysk konge i 1400. Fra dennes sønner kurfyrst Ludvig 3 (1378–1436), Johan (1383–1443), pfalzgreve av Neumarkt, og Stefan (1385–1459) stammer tre linjer; hovedlinjen (kurfyrst Ludvigs etterslekt) døde ut i 1559. Johan var far til Christoffer av Bayern (1418–1448), som ble konge av Danmark i 1440, Sverige i 1441 og Norge i 1442.
De pfalziske linjene
Fra Stefan stammer linjene Pfalz-Simmern, som innehadde kurfyrsteverdigheten i Pfalz i tiden 1559–1623 og fra 1648 til den døde ut i 1685, Pfalz-Neuburg-Sulzbach, som overtok kurfyrsteverdigheten og døde ut i 1799, Pfalz-Zweibrücken, som regjerte i Sverige i tiden 1654–1720 og døde ut på mannssiden i 1731, og Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld.
Til linjen Pfalz-Simmern hører kurfyrst Fredrik 5 (1596–1632), som var konge av Böhmen 1619–21 («vinterkongen»). Til linjen Pfalz-Zweibrücken-Birkenfeld hører pfalzgreve Maximilian Josef (1756–1825), som i 1799 arvet både kurfyrsteverdigheten og alle de pfalziske og bayerske besittelsene til huset Wittelsbach.
Maximilian Josef tok tittelen konge av Bayern i 1806. Han ble etterfulgt av sønnen Ludvig 1 (1786–1868), som var far til Maximilian 2 Josef (1811–1864), konge fra 1848, Otto 1 (1815–1867), som var konge av Hellas i perioden 1833–1862, og Luitpold (1821–1912), som var regent i Bayern fra 1886.
Maximilian 2 Josef var far til den sinnslidende kongen Ludvig 2 (1845–1886) og hans tilbakestående bror Otto (1848–1916), som var konge til han ble avsatt i 1913 og etterfulgt av Luitpolds sønn Ludvig 3 (1845–1921), som abdiserte i 1918. Slektens nåværende overhode er sistnevntes sønnesønns sønn Franz (født 1933), som fører titlene hertug av Bayern, Schwaben og Franken, og er en av Tysklands største godseiere.
En sidegren av linjen Pfalz-Sweibrücken-Birkenfeld fører fra 1799 tittelen hertug i Bayern. Til denne grenen hører Elisabeth (1837–1898), gift med den østerrikske keiseren Franz Josef, og hennes brordatter Elisabeth (1876–1965), gift med kong Albert 1 av Belgia.