absolusjon – Store norske leksikon (original) (raw)

Presten Johannes Bugenhagen gir absolusjon (syndenes forlatelse). Motiv fra altertavlen i bykirken i Wittenberg, utformet av Lucas Cranach den yngre i 1547. Bugenhagen var en av Martin Luthers nære medarbeidere og den lutherske reformasjonens organisator. Han var sogneprest i Wittenberg og ble senere også professor ved universitetet.

Public Domain.

Lisens:

Absolusjon, eller syndsforlatelse er i kirkelig språk den tilsigelse av syndenes forlatelse som kirken har rett til å uttale til den botferdige synder (Matteusevangeliet kapittel 18, vers 18). Bakgrunnen for syndsforlatelsen er fullmakten som ble gitt apostlene av Jesus ifølge Johannesevangeliet kapittel 20, vers 23. Absolusjonen hører med som en del av skriftemålet og er også en del av liturgien i de fleste kristne kirkesamfunn.

Faktaboks

Uttale

absolusjˈon

Etymologi

av latin ‘frigivelse’