albigensere – Store norske leksikon (original) (raw)
Albigensere var en religiøs bevegelse i Sør-Frankrike i middelalderen, en hovedgruppe av katarene. Navnet er etter byen Albi, hvor de en tid hadde sitt sentrum.
Faktaboks
Uttale
albigˈensere
Lære
Albigenserne var dualister, deres lære er beslektet med manikeismen og nedstammer sannsynligvis fra bogomilene på Balkan. De lærte at det finnes to guder, en god og en ond. Den onde gud, djevelen, har skapt verden og er årsak til menneskets legemlige eksistens. Frelsen består i å slippe bort fra legemet. Den som ikke blir frelst i sitt nåværende liv, må fortsette å eksistere i verden i en annen skikkelse (metempsykose eller sjelevandring).
Albigenserne beholdt elementer av den kristne lære. De aksepterte deler av Det nye testamentet og profetskriftene i Det gamle testamentet, men lærte at Jesus Kristus ikke hadde et virkelig legeme, og at hans frelsesverk bestod i å forkynne den sanne kristendom, det vil si den katariske lære. De forkastet den katolske kirke og dens sakramenter, også korssymbolet.
Albigenserne hadde et eget åndssakrament, consolamentum. Lederne, «de rene», som hadde mottatt dette sakramentet, levde strengt asketisk med total avholdenhet fra seksualliv og animalske matprodukter og reiste rundt som omvandrende predikanter etter apostlenes eksempel. Deres eksempel stod i oppbyggelig kontrast til katolske prelaters livsførsel. De vanlige troende behøvde langt fra å leve etter de renes regler, men det var viktig å motta consolamentum før døden, slik at frelsen var sikret.
Historikk
Albigenserne organiserte seg på 1100-tallet som en motkirke. De vant mange tilhengere, ikke minst i det lokale adelskapet. Til tross for flere forsøk på å føre befolkningen tilbake til den katolske tro ved hjelp av forkynnelse og overtalelse, mislyktes dette, og etter mordet på en pavelig legat utlyste pave Innocens 3 i 1208 et korstog mot albigensernes adelige beskyttere. Korstoget, under ledelse av Simon av Montfort, var til tider meget blodig og utviklet seg etter hvert til å bli en ren erobringskrig. Dette førte i 1229 til at hele Sør-Frankrike kom inn under den franske kongen. Katarismen ble utryddet på 1300-tallet etter inkvisisjonens systematiske arbeid.
I litteraturen
Albigenserne er dikterisk behandlet i Sissel Lange-Nielsens romantrilogi Under fiskenes tegn (1978–82).