algeoppblomstring – Store norske leksikon (original) (raw)
Den utbredte arten Emiliania huxleyi fører ofte til massive algeoppblomstringer. Her er Emiliania huxleyi fotografert i scanning-elektronmikroskop, og gjengitt ca. 5400 ganger forstørret. Arten finnes i alle hav.
Plankton kan sees fra satelitter, selv om cellene er mikroskopiske og usynlige for øyet
Algeoppblomstring er en spontan økning i mengden av mikroalger (det samme som planteplankton) som fører til så store konsentrasjoner av mikroalger i vannet at det gir vannet synlig farge. Ofte dominerer én eller noen få arter, for eksempel Emiliania huxleyi, som kan farge fjorder sterkt grønne, fra blågrønt via sterk mintgrønt til bortimot hvitt.
Faktaboks
Uttale
'algeoppbl'åmstring
Algeoppblomstringer skyldes at mikroalgene får tilstrekkelig med sollys i kombinasjon med at det er nok næringsstoffer i vannet. Dette forekommer normalt i kystvannet om våren, etter at innblanding av næringssalter til overflatelagene har skjedd om vinteren, og algene blomstrer da opp så snart de får nok sollys. Der større elver renner ut i havet vil havet også ha få tilført næringsstoffer på grunn av avrenning fra land. Denne produksjonen av mikroalger danner næringsgrunnlaget for de høstbare fiskeressursene. Mikroalgene blir spist av smådyr, dyreplankton, som så blir spist igjen av småfisk som igjen spises av større fisk. Dermed er forekomsten av mikroalger essensielt for at fisken skal leve og vokse i havet, og at både alkefugler, måker og havørn kan trives og formere seg.
Kiselalger utgjør hovedmengden av mikroalgene om våren, ofte arter av slektene Thalassiosira, Coscinodiscus og Chaetoceros. I enkelte kystområder er det mer eller mindre årlige sommerblomstringer av kalkflagellater som Emiliania huxleyi, samt fureflagellater som gir brunt vann.
Bare unntaksvis, som ved «algeinvasjonen» i 1988 og i 2019, er algeoppblomstringer i sjøen giftige, for eksempel slektene Chrysochromulina og Alexandrium (se også algetoksiner), men store algekonsentrasjoner kan likevel gi problemer for fisk i oppdrett.
Algeoppblomstringer i ferskvann, vannblomst, sees som misfarging av vannet i innsjøer, dammer og pytter. Oppblomstring av spesielle alger, for eksempel slekten Synura, i vannreservoarer kan gi lukt og smak til vannet. Dersom algeoppblomstringa skyldes blågrønnalger (se blågrønnbakterier) så kan vannet inneholde giftstoffer. Algeoppblomstringer i Mjøsa har skjedd flere ganger, blant annet i 2021. Ferskvann som får tilførsel av gjødsel vil ofte ha tydelige algeoppblomstringer, alternativt kan flyteplanter dominere overflaten.
Ved store algeoppblomstringer kan det bli danna store mengder planteplankton. Oftest er oppblomstringa i seg selv ikke problematisk, men av og til kan store algeoppblomstringer bruke opp alle næringsstoffene i vannet, og når disse er brukt opp, vil mikroalgene dø og råtne. Forråtnelsen som skjer i etterkant av en algeoppblomstring har noen ganger tatt livet av fisk og andre vannlevende dyr, siden forråtnelsen bruker opp alt oksygenet som er løst i vannet.
Våroppblomstring
Det er vanlig med algeoppblomstringer om våren, når næringssalter fra dypvannet blandes inn i overflatelagene gjennom vinteromrøringen. Næringen og de endrede lysforholdene for algene stimulerer til økt fotosyntese.
Vinteromrøring
Vinteromrøring er en prosess som begynner om høsten når de øverste vannmassene blir avkjølt på grunn av lavere solinnstråling.
Kaldt vann er tyngre enn varmt vann. Om våren og sommeren deler vannlagene seg etter temperatur, og man får en stabilisering med noe varmere overflatevann som ikke blandes med de kaldere massene under. Om vinteren nedkjøles overflatevannet, og når det overflatevannet får samme kalde temperatur som de dypere vannmassene, blir det slutt på lagdelinga og det blir en naturlig omrøring. Dette fortsetter gjennom vinteren, så lenge overflatevannet har samme temperatur som vann lengre nede. Dette gjør at næringsstoffer fra dypere vannmasser kommer opp til overflaten.
Lys og dybde
Algene som i hovedsak danner våroppblomstringene driver passivt med vannmassene (plankton). Om vinteren blandes vannlagene dypere enn lyset når (det kritiske dyp), slik at algene ikke får nok lys til fotosyntese og dermed skjer ingen oppblomstring.
Når vannmassene stabiliseres i temperaturinndelte lag om våren, vil ikke vannmassene blandes like dypt, og mikroalgene vil tilbringe nok tid i tilstrekkelig lys til å ha positiv vekst, og vi får en oppblomstring.
Siden vannmassene har vært blandet om vinteren, vil også planteplanktonet ha nok næringsstoffer til å vokse, men utover sommeren vil dette brukes opp, og oppblomstringen stagnerer. Om høsten vil næringsrikt vann fra dypet igjen blandes opp når temperaturene begynner å endres, noe som kan skape en «høstoppblomstring». Men etter hvert vil blandingsdypet igjen bli for dypt til at planteplanktonen får nok lys.
Eksponentiell vekst
Visse alger formerer seg i stor grad ved celledeling. En morcelle deler seg i to datterceller, disse igjen i to, og bestanden dobles hyppig. Dette forklarer hvorfor enorme bestander av encellede alger kan blomstre opp på så kort tid under gunstige forhold.
Hos visse alger (for eksempel kiselalger, fureflagellater og blågrønnalger) er formering ved celledeling den viktigste formeringsmåten. En morcelle deler seg i to datterceller, disse igjen i to, og så videre. Antallet individer vil doble seg ved hver deling, og stige etter rekken 1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, 128, 256, 512, 1024 og videre, som i løpet av kort tid vil nå veldig store verdier (eksponentiell vekst). Dette forklarer hvorfor enorme bestander av encellede alger kan blomstre opp på så kort tid under gunstige forhold.