allé – Store norske leksikon (original) (raw)

Alleer er regelmessige trerekker på begge sider av en vei; ordet blir også brukt om selve veien eller gaten. Oftest brukes én rekke trær på hver side, men det kan også være doble rekker.

Til en allé nyttes fortrinnsvis kun ett treslag, som skal ha mest mulig opprett og ensartet voksemåte. Parklind, ask, alm, lønn, hestekastanje og bjørk er vanlige treslag i alleer i Norge. I vindutsatte strøk er asal mye brukt.

Allémotivet er av gammelt opphav, men ble utviklet og foredlet under barokken, da det spilte en ledende rolle i hagekunst og byforming. I senere epoker er dette blitt opprettholdt og ført videre. I Norge finnes flere vakre alleer som er over 200 år gamle, blant annet lindealleen på Nordre Skøyen i Oslo og Hafslund i Sarpsborg.