bjørk – Store norske leksikon (original) (raw)

Bjørk, blomster

Bjørk rett før blomstring. Hannraklen, øverst, vil henge ned når pollenknappene åpner seg. Hunnraklen lenger ned står opp fra kvisten.

Bjørk om høsten

Underarten dunjørk har opprette greiner. I likhet med hengebjørka får bladene flotte høstfarger.

Bjørkeslekta er en planteslekt i bjørkefamilien. Dette er trær og busker som feller løvet om høsten. I Norge finnes det tre arter: bjørk (tidligere også kalt vanlig bjørk), dvergbjørk og hengebjørk. Slekta har mer enn 60 arter i den nordlige tempererte sonen. Her danner de vidstrakte skoger, enten ren bjørkeskog eller blandingsskog sammen med andre løvtrær og med bartrær.

Arter

Det finnes tre bjørkearter i Norge:

Ingen av bjørkeartene blir særlig gamle, neppe mer enn 300 år.

Hybrider og variasjon

De to tredannende bjørkeartene er svært formrike, og noe av variasjonen har tidligere vært oppfatta som utstrakt hybridisering. Nåværende oppfatning er at de to artene kan hybridisere, men at hybrider kun finnes spredt i områdene hvor hengebjørk finnes. Begge de tredannende artene kan også hybridisere med dvergbjørk, men hybrider med bjørk er mye vanligere enn med hengebjørk.

Utbredelse

Bjørk er en vanlig art i store deler av Norge. Hengebjørk er ganske vanlig i Sør-Norge nord til Trøndelag. Dvergbjørk vokser både på myrer i lavlandet og på fjellet, men arten er vanligst i fjellstrøk og artiske strøk.

Formering

Bjørkefrø

Nøtter og rakleskjell av ukjent bjørkeart. Nøttene hos bjørk har tynne vingekanter som senker fallhastigheten slik at svevelengden øker betydelig. De avlange strukturene med treflika ende er rakleskjellene som faller av treet samtidig med nøttene.

Blomstene sitter i enkjønnede rakler, men begge kjønn finnes på samme tre (sambu). Hannraklene dannes allerede høsten før de blomstrer og overvintrer, mens hunnraklene utvikles om våren. Bjørkeartene er vindpollinert og produserer mye pollen.

Fruktene er små nøtter som har flat vingekant, slik at de kan spres med vinden. Bjørkeartene produserer svært mange frukter, og disse fraktes med vinden over store avstander.

Pollenallergi

Bjørk sprer pollen gjennom lufta. Mange er allergiske for pollen fra raklene.

En del mennesker er allergiske mot bjørkepollen. Bjørkepollensesongen starter om våren en stund etter or og hassel, men tidspunktene varierer mye fra år til år og fra sted til sted.

Prydtre

I parker og ved hus plantes ofte tredannende bjørkearter. Gamle, store individer av hengebjørk får dekorative, hengende greiner. Den nordamerikanske papirbjørka, Betula papyrifera, som har kritthvit never, brukes også en del som prydtre.

En vakker variant av hengebjørk med flikete blad, ornäsbjørk, Betula pendula var_. dalecarlica,_ vokser i Norge vilt eller forvillet i Ullensaker, Ringebu og på Veøy i Romsdalen. Den blir av og til plantet i hager. Det er flere andre typer (varieteter) av hengebjørk med flikete blader som bare finnes i kultur (kultivarer). Disse har opprinnelse lenger sør i Europa og er ikke like hardføre som ornäsbjørk.

Skader og sykdommer på bjørk

Heksekoster på bjørk

Heksekoster på bjørk. Dette skyldes en sopp i slekta Taphrina. Rotvoll, Trondheim.

Mange insekter gjør skade på bjørkens blader, som bjørkebladbille, bjørkebladruller, bjørkefrostmålerlarver og fjellbjørkemåler. Andre gjør skade på barken, som bjørkesplintborer eller bjørkevedfluelarver. Bjørkerust er en soppsykdom som gjør bladene gule før høstens normale fargeskifte. Et kraftig angrep kan også medføre tidlig bladfall. Fargestoffer fra soppen småsporet grønnbeger kan farge bjørkeveden irrgrønn, se grønnved. Kjuker forårsaker stammeråte, se poresopper. De kompakte, runde klasene av kvister man ofte kan se på bjørk, heksekoster, skyldes angrep av sekksporesoppen Taphrina betulina.

Trevirke

Bjørkevirke inneholder minimalt med harpiks, derfor holder eksempelvis innvendig bjørkepanel seg lyst uten overflatebehandling. Overflaten til bjørkevirke er hard og slitesterk, og treslaget egner seg blant annet svært godt til gulvplank og parkett.

Bjørkeved

Populær til ved

Bjørk er det mest brukte treslaget til fyringsved i Norge. Andelen ligger på 75–90 prosent av den produserte veden.

Bjørk har ingen kjerneved. Veden er gulaktig med et svakt rødlig skjær. Porene er små, og strukturen blir derfor temmelig homogen, men man finner ikke sjelden trær med flammet ved. Enkelte ganger kan det også forekomme feil i celledannelsen som følge av spesielle egenskaper i kambiet, slik at cellene krøller seg og haker seg i hverandre. Dette gir et urolig, men særpreget mønster og kalles masurved eller valbjørk. Slik ved har på grunn av sitt utseende tidligere vært benyttet dels til bordplater og skapdører, dels til skaft på kniver og stemjern fordi det ikke så lett sprekker ved slag.

Bjørkevirket veier ved 15 prosent fuktighet om lag 0,63 gram per kubikkcentimeter. Det er temmelig sterkt og elastisk, og egner seg godt for bøying. Det er imidlertid ikke holdbart under fuktige forhold. Virket er lett å bearbeide og brukes til en rekke formål som møbler, verktøy, redskaper, parkett, stigetrinn, leketøy, ispinner og i stor utstrekning til kryssfinér, særlig fra Finland. Bjørk brukes også til brensel og celluloseproduksjon.

Bjørkeslekta er de mest populære treslagene til ved og utgjør det aller meste av vedforbruket i Norge. Årsaken til dette er flere. Blant annet vokser det bjørkearter i alle landets fylker, og bjørk er derfor lett å få tak i som råvirke til ved.

Bjørk er et ganske energirikt treslag per volumenhet. Én kubikkmeter med råvirke av bjørk vil etter tørking krympe med ca. 10 prosent. Denne opprinnelige rå kubikkmeteren vil da utgjøre 900 liter og gi ca. 25 stykker av tørre 60 liters sekker når fuktigheten er 20 prosent. Disse sekkene vil til sammen inneholde brutto 2375 kWt. I en rentbrennende ovn som utnytter brutto energi med 75 prosent, vil nyttbar varme utgjøre 1781 kWt. Dette tilsvarer varmemengden fra en elektrisk panelovn på 1000 Watt som står kontinuerlig påslått i 1781 timer, altså 74 døgn eller rundt 2,5 måneder.

Bruk og overtro i gammel tid

Vintermat for fugl

Flere fuglearter beiter på bjørk. Her har en flokk med sidensvans slått seg ned i ei bjørk.

Surna bjørk

Bjørkevirke som utsettes for råtesopper får flotte sjatteringer som er populært på noen husflidsprodukter.

Bjørkebarken er rik på garvesyre og brukes derfor til garving. Det ytre barklaget, neveren, brukes til taktekking. Løv og kvist ble tidligere brukt til krøtterfôr. I eldre tid laget man enkelte steder «bjørkolje» av neveren til bruk mot sykdommer på dyr. Folk trodde også at bjørk hadde magisk virkning i seg selv, som når de pisket byttinger med bjørkeris eller slo i jorden med bjørkekvister for å drive bort skadeinsekter eller trollskap.

I tidligere tider ble bjørkekvister med løv i noen grad brukt som vinterfôr til husdyra.

Kvister med bjørkeløv har frisk duft, og har vært brukt i forbindelse med ulike arrangementer som barnedåp, bryllup og andre festlige lag. Tradisjonen med bruk av bjørkeløv praktiseres fremdeles, ikke minst i forbindelse med pynting til 17. mai.

Bjørkekvister med løv har vært brukt av fiskere ved at man legger dem i fiskeveska sammen med fisken. Tradisjonelt har man ment at fisken da holder seg bedre.

Tynne bjørkerøtter fra bjørk, såkalte tæger, har nordmenn over svært lange perioder benyttet til å lage blant annet kurver. Bjørkerøttene høstes på steder der de er relativt lette å få tak i, eksempelvis jordsmonn med mye torv eller grus. De tynne røttene flettes så til flere forskjellige husflidsprodukter.

Bjørkevirke som ligger utsatt til for væte, blir raskt angrepet av råtesopp. Et uttrykk for dette er at «bjørka surner». Råtesoppene bidrar til både struktur- og fargeforandringer. Disse forandringene kan være svært dekorative på husflidsprodukter som boller og fat. Produsenter av slike produkter lar derfor bjørkevirke ligge ute i naturen noen år, for så å lage flotte husflidsprodukter med de ønskede sjatteringene som følge av råtesopp.

Bjørkeblader har også vært brukt som råstoff for te. Om våren har bladene størst konsentrasjon av smaks- og næringsstoffer.

Når sevja stiger i bjørketrærne om våren, kan man samle den opp som «bjørkesaft» ved å kutte av en gren og tre den på en flaske for oppsamling.

Statistikk

Tabellen viser Landsskogtakseringens registreringer av totalt volum uten bark av hengebjørk og bjørk i produktiv skog. Med skogbruksmark menes produktiv skog eksklusiv områder der det ikke kan drives et økonomisk skogbruk på grunn av restriksjoner. Eksempler på slike restriksjoner er vernebestemmelser i verneområder og kraftgater som må holdes åpne. Med produktiv skog menes skog som produserer minst 0,1 kubikkmeter virke per dekar eller per 1000 kvadratmeter.

Tabellen viser volum i produktiv skog i kubikkmeter uten bark for hengebjørk og dunbjørk.

m³
Totalt volum av norske treslag på skogbruksmark 862 435 000
Volum av hengebjørk i produktiv skog 10 283 414
Volum av dunbjørk i produktiv skog 133 567 403

Kilde: Landsskogtakseringen.

Tilveksten av hengebjørk og bjørk er også betydelig, noe neste tabell viser.

m³
Total tilvekst av Norges treslag på skogbruksmark 22 044 000
Tilvekst av hengebjørk i produktiv skog 322 257
Tilvekst av bjørk i produktiv skog 2 534 333

Kilde: Landsskogtakseringen.

Systematikk

Nivå Vitenskapelig navn Norsk navn
Rike Plantae planteriket
Rekke Magnoliophyta blomsterplanter, dekkfrøingar, dekkfrøete planter
Klasse Eudicots tofrøbladete planter
Orden Fagales bøkeordenen
Familie Betulaceae bjørkefamilien
Slekt Betula bjerkeslekta, bjørkeslekta

Systematikken følger Artsdatabankens inndeling (2024).

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

Faktaboks

Vitenskapelig navn

Betula

Artsdatabanken-ID

102135

GBIF-ID

2875008

Kommentarer (6)